| Tone Wikborg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juli 1930 | ||
| Beskjeftigelse | Kunsthistoriker, forfatter | ||
| Ektefelle(r) | Peder W. Cappelen (1955–1966) | ||
| Far | Erling Wikborg | ||
| Barn | Anders W. Cappelen | ||
| Språk | Norsk | ||
| Utmerkelser | Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1996) | ||
Tone Elisabeth Wikborg (født 1930) er en norsk kunsthistoriker og forfatter. Hun var ansatt i en årrekke ved Vigelandsmuseet i Oslo, hvorav 30 år som førstekonservator. Hun gikk av som leder for Vigelandsmuseet i 1997. Hun har utgitt en rekke bøker om kunstneren Gustav Vigeland, Vigelandsanlegget og beslektede emner, men har også skrevet om andre temaer innen kunsthistorien.
I sin forskning på Vigelands kunstnerskap har hun blant annet påvist at Henrik Ibsen besøkte utstillingen da Vigeland for første gang stilte ut verket han ga tittelen «Helvete», et verk Ibsen senere lot hovedpersonen i skuespillet Når vi døde vågner – billedhuggeren Rubek – plassere seg selv i sentrum av.
Som ekspert på Gustav Vigelands kunst og biografi har hun gått sterkt i rette med påstander om at Vigeland sympatiserte med nazismen og/eller med okkupantene under andre verdenskrig. I en kronikk i 2019 poengterte hun dette slik:
«Hverken Vigelands over 2000 kjente brev, eller hans egne og bekjentes skriftlige memoarer, vitner om interesse for politikk eller ideologi av noe slag. Vigeland hadde i realiteten bare én enkelt sak som opptok ham: Sin egen kunst.»