Intervall (musikk)

Et intervall er i musikkteorien betegnelsen på a) avstanden mellom to toner, eller b) to toner spilt sammen. Intervaller kan anses som vertikale (eller harmoniske) hvis de to tonene klinger samtidig, eller horisontale (eller melodiske) dersom de to tonene klinger etter hverandre. Tre eller flere toner spilt sammen kalles gjerne en akkord.

Frekvens

Et intervall gjenspeiles fysikalsk av forholdstallet mellom to frekvenser. I en oktav er forholdstallet 2, dvs. den høyeste tonen har dobbelt så høy frekvens som den laveste. Forholdstallet mellom to toner med n (= 0, 1, 2, …) halvtoners intervall ved likesvevende stemming (til forskjell fra temperert stemming) er 2n/12.

Tall og egenskaper

I vestlig harmonilære blir intervaller navngitt etter hvor mange tonetrinn de utgjør. Intervaller større en én oktav kalles sammensatte intervaller.

Navnet på et intervall finner man ved å telle antall trinn i en diatonisk skala mellom de to tonene, med utgangspunkt i den laveste tonen. Fra C til F er det fire trinn (C, D, E, F i C-dur eller C, D, E♭, F i C-moll). Intervallet er derfor en kvart.

Videre deles intervallene inn som rene, store, små, forstørrede og forminskede.

Det er mulig, men likevel sjelden, å ha dobbelt forstørrede og dobbelt forminskede intervaller.

Grunntone Prim Liten sekund Stor sekund Liten ters Stor ters Ren kvart Forstørret kvart / Forminsket kvint Ren kvint Liten sekst Stor sekst Liten septim Stor septim
F F G♭ G A♭ A H♭ H / C♭ C D♭ D E♭ E
C C D♭ D E♭ E F F♯ / G♭ G A♭ A H♭ H
G G A♭ A H♭ H C C♯ / D♭ D E♭ E F F♯
D D E♭ E F F♯ G G♯ / A♭ A H♭ H C C♯
A A H♭ H C C♯ D D♯ / E♭ E F F♯ G G♯
E E F F♯ G G♯ A A♯ / H♭ H C C♯ D D♯
H H C C♯ D D♯ E E♯ / F F♯ G G♯ A A♯
F♯ / G♭ F♯ / G♭ G / A♭♭ G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C / D♭♭ C♯ / D♭ D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F
C♯ / D♭ C♯ / D♭ D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G / A♭♭ G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C
G♯ / A♭ G♯ / A♭ A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D / E♭♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G
D♯ / E♭ D♯ / E♭ E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G G♯ / A♭ G♯♯ / A / H♭♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D
A♯ / H♭ A♯ / H♭ H / C♭ H♯ / C C♯ / D♭ C♯♯ / D D♯ / E♭ D♯♯ / E / F♭ E♯ / F F♯ / G♭ F♯♯ / G G♯ / A♭ G♯♯ / A

Diatoniske og kromatiske intervaller

Et diatonisk intervall er intervallet mellom to toner i en diatonisk skala. Alle rene, store og små intervaller er diatoniske, samt den forstørrede kvart (tritonus) og den forminskede kvint. Alle andre intervaller er kromatiske.

Akkordbesifring

I forbindelse med akkorder brukes tegnet + eller ♯ for forstørrede intervaller og - eller ♭ for forminskede intervaller. Videre utelates "3" og "5" for tersen og kvinten. For en septim tar man utgangspunkt i lille septim, for en sekst i store sekst. Den store septimen merkes maj. For eksempel:

Enharmoniske intervaller

Et intervall kalles enharmonisk til et annet dersom minst én av tonene noteres på forskjellig måte i likesvevende stemming, for eksempel c♯ og d♭. En stor ters a - c♯ er enharmonisk til en forminsket kvart a - d♭. Likeså er en ren kvint g♭ - d♭ enharmonisk til en forminsket sekst f♯ - c♯.

Inverterte intervaller

Et intervall kan vendes om ved å heve den laveste tonen en oktav eller ved å senke den høyeste tonen en oktav. Kvarten mellom en lav C og en høyere F kan vendes til å bli en kvint mellom en F og en høyere C.

  1. Summen av et intervall og dens omvendte variant er alltid ni (4+5=9 i eksempelet med C og F)
  2. Et stort intervall som blir vendt blir et lite intervall og vice versa; en forminsked intervall som blir vendt blir en forstørret intervall, og vice versa.

Se også

Eksterne lenker