Tonsnitt er en treskjærerteknikk utarbeidet av Thomas Bewick i forbindelsen med hans oppfinnelse av xylografien. Tonsnittet var en metode for å skape en illusjon av fingradert fargeskala langs hele spekteret fra hvitt til sort.
De ulike nyansene av grått fremkommer ved skjæring av tykke og tynne striper i stokken (trykkplaten), eller ved brutte og stiplede linjer. Ettersom xylografien er en høytrykksmetode vil tynt graverte striper med bredere linjer bevart i overflaten gi en mørk grå eller nesten sort billedflate, og vise versa; tykt bortgraverte stiper med tynne, sorte linjer gir en nesten helt hvit billedflate. I tillegg kan prikkede og stiplede linjer gi grunntonen enda flere variasjoner og bidra til ytterligere justeringer av inntrykket.
Viktigste skjæreverktøy var stikkelene, men en lang rekke andre eggeverktøy var også i bruk, blant annet ruller med spisse pigger og såkalte xylografimaskiner, hvor en ble i stand til å skjære flere parallelle striper på samme tid. De sistnevnte redskapene var alene brukt for å spare tid, og kom i bruk da konkurransen fra ulike etsemetoder i sink og andre metalltyper tiltok i tiårene før og etter 1900.
Hvor fine sjatteringer xylografen kunne klare å frembringe, var blant detaljene som skilte en dyktig utøver av faget fra en middelmådig. Og så viktig var ferdigheten med å utføre tonsnitt at begrepet ofte ble oppfattet som et synonym til xylografi (Scheibler 1924:70).