En touring car / touring-bil er en åpen bil med fire sitteplasser eller mer. Dette var en populært type karosseri i begynnelsen av 1900-tallet, men falt i popularitet etter 1920-tallet da lukkede karosserier ble billigere.
I Storbritannia og Samveldet av nasjoner er en tourer en lignende bil, men begrepet er noen ganger brukt til å beskrive førkrigstosetere som i amerikansk terminologi ville blitt kalt roadster. Begrepet «all-weather tourer» ble brukt for å beskrive åpne biler som kunne lukkes helt.
En populær versjon av touring-bil var «torpedo» hvor frontpanseret var hevet slik at det var på høyde med bilens midtlinje, noe som ga bilen en rett linje fra front til akter. Dette ble til slutt den normale versjonen av touring-bil, og begrepet «torpedo» falt ut av bruk og har blitt erstattet med benevnelsen hardtop.
Beskrivelse
1920 Studebaker Big Six-bil med toppen slått ned og brettet bak passasjerene ble kjent som «vifte» når den var i nedre posisjon.
I 1916 definerte det USA-baserte Society of Automonile Engineers en touring-bil som: «en åpen bil med fire eller flere sitteplasser som en tonneau». Begrepet er også blitt definert som en åpen bil med fem eller flere sitteplasser. Touring-biler kan ha to eller fire dører. Motorene på tidlige modeller var enten i fronten eller midt i karosseriet.
Sidegardiner kunne installeres for å beskytte passasjerene mot vær og vind. Gardinene bestod av vinduer laget av duk og gjennomsiktig plast, og hvis de var tilgjengelig for den bestemte modellen, kunne de festes/klipses på plass. Ellers måtte fører og passasjerer trosse elementene.
Touring ble populære tidlig i det 20. århundre, de var et større alternativ til runabout og roadster. Ved midten av tiåret i USA hadde touring-biler utviklet seg til en rekke typer, en firedørs touring utstyrt som en cabriolet var det mest populære karosseriet.
De fleste av Model T bygget av Ford mellom 1908 og 1927 var fire- og deretter tredørsmodeller hvor sjåføren måtte skyve rattet fra passasjersetet. Touring-bilenes regnskap viste at 6,5 million biler som ble solgt av de 15 millioner ModelT som ble bygget, ble bygget som 5-setere. Modellen ble Fords mest populære karosseritype og utgjorde 44% av alle ModelT-er (biler, lastebiler og chassiser) som ble solgt i de atten årene den ble produsert. Dette var Fords mest populære karosseritype i samme periode. Populariteten av touring-biler begynte å avta på 1920-tallet da biler med innelukkede karosserier ble rimeligere, og man begynte konsekvent å selge ut åpne biler.
Tourer (Storbritannia og Samveldet)
En australskbygget 1948 Ford Anglia A54A Tourer med hette ned og sidegardinene er festet. Beltelinjen i døren er senket.
Den britiske tourer er en åpen bil med minimal beskyttelse mot vær og vind, lik touring – og begrepene har vært ansett som utskiftbare. Imidlertid hadde ikke alle tourerer fire eller flere seter.
«All-weather tourer» ble brukt om åpne firedørs biler med høye kvalitetstopper og nedfellbare vinduer. Disse kjøretøyene ble senere kalt hybrider.
Torpedo-karosseri
1914 Humber 11 torpedo. Den rette linjen fra radiator til baksiden av bilen gjør dette som et eksempel på en med torpedokropp.
«Torpedo-karosseri» var en type karosseri som ble brukt fra begynnelsen av det tjuende århundre til midten av 1920-tallet. En torpedos hood (panser) var hevet slik at den var på linje på nivå med bilens midtlinje, noe som ga en rett linje fra foran til bak.
Torpedo-karosseri ble vanligvis brukt om fire- eller femseters biler og var en touring bil med avtagbart eller foldbart panser (hood) og lave sidepaneler og dører, men ingen pilarer: de eneste søylene som var tilstede, var de som støttet frontruten. Torpedostil ble en vanlig benevnelse på touring og navnet falt ut av bruk rundt 1920.
Se også
Barchetta – en italiensk stil roadster eller spyder utviklet for racingbiler etter andre verdenskrig.
Phaeton-kroppen– lik en touring-bil, men i utgangspunktet lettere og mer sportslig.
Runabout– en lys, åpen toseters bil, lik en roadster, men med vekt på økonomi i stedet for ytelse.
.jpg)
_(4330958482).jpg)
