Tove Filseth

Tove Filseth
FødtTove Filseth
1. sep. 1905Rediger på Wikidata
Lillehammer
Død4. aug. 1994Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseJournalist Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Max Tau (1944–1976; avslutningsårsak: ektefelles død)
Haakon Valde Natvig (1988–1994; avslutningsårsak: død)
FarJohan Filseth
SøskenKaare Krabbe Filseth
Tyge Filseth
NasjonalitetNorge

Tove Filseth (1905–1994) var en norsk journalist og motstandskvinne under andre verdenskrig, særlig kjent for sitt arbeid for jødiske flyktninger som sekretær i Nansenhjelpen. Hun flyktet selv til Sverige, ble der gift med Max Tau og brukte da navnet Tove Tau.

Liv og virke

Tove Krabbe Filseth ble født 1. september 1905 på Lillehammer. Tove Filseth var fra en overklassefamilie på Lillehammer, datter av eier og redaktør av avisen Gudbrandsdølen. Moren var danskfødte Laura Emilie Krabbe. Foreldrene var omgangsvenner av Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Tove Filseth hadde kontorutdanning og var forretningsfører for avisen etter at faren døde i 1927. Hun hadde flere års opphold i Storbritannia, hvor hun dels studerte, og arbeidet hos en «fin» familie. Etter hennes fars død deltok hun i flere år i driften av avisen sammen med sin bror.

Hun ble i 1937 ansatt av Odd Nansen som sekretær i den humanitære organisasjonen Nansenhjelpen, som forsøkte å hjelpe jøder ut av Mellom-Europa. Filseth befant seg i London som journalist og student da Nansen tok kontakt. Filseth behersket godt engelsk og fransk, og organiserte mye av virksomheten fra lokalkontor i Wien og Praha. I tillegg til flyktninger til Norge, bisto Nansenhjelpen og Filseth også flyktninger som fikk opphold i Storbritannia.

Om deportasjonen av jødene fra Norge uttalte hun at det utvilsom vart tyskerne som satte det hele igang men de forsøkte å gi inntrykk av at det var en norsk sak.

Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 fortsatte Tove Filseth å hjelpe flyktninger, så de kunne komme seg over til det nøytrale Sverige. Hun hjalp Max Tau med å flykte. Etterhvert måtte hun selv også flykte dit, og fortsatte der arbeidet med flyktninger. Hun giftet seg 1944 i Sverige med Max Tau. Hun giftet seg på nytt etter Max Tau døde i 1976 med professor Haakon Natvig og brukte senere navnet Tove Natvig. Hun døde 4. august 1994.

Referanser

  1. 1 2 3 Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Max_Tau[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.gedenkstaette-stille-helden.de[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Haakon_Natvig[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 3 4 5 Asbjørn Svarstad (29. november 2023). «Gi Tove Filseth en gate på Lillehammer». Gudbrandsdølen Dagningen. Besøkt 28. januar 2025. «Filseth vokste opp i Skolegata 42 på Lillehammer. Faren hadde startet opp – og drev – avisen Gudbrandsdølen, som hadde redaksjon i familiens digre villa. [...] Tove skaffet seg en omfattende utdannelse og tilbrakte flere år i utlandet – blant annet i Storbritannia, der hun studerte og arbeidet i huset hos en «fin» familie. Etter farens død, steppet hun inn og drev avisen et par år, sammen med storebroren som ble redaktør.»
  5. ↑ «Tove Krabbe Tau - Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, Mikrofilm, Kjesäterkartoteket, nr. 6: Flyktninger med registreringsnr. 9400-12711 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  6. ↑ «005 Tove Filseth - 01 - 0087 Skolegaten 281 - 004 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  7. ↑ «004 Tove Krabbe Filseth - 01 - 0011 Skolegt. - 004 Langes gt., Storgaten, Jernbanegaten og Jernbanelinjen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1920 for 0501 Lillehammer kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  8. 1 2 3 Vesaas, Hilde (2023). Nansenhjelpens modige kvinner. Kagge forlag. ISBN 9788248928447.
  9. ↑ Wiese, Andreas (28. mars 2023). «Narret nazistene». Dagbladet. Besøkt 16. august 2026.
  10. ↑ Sigurd Stenwig (15. juni 2023). «(+) Handlekraftige kvinner». dagogtid (på norsk nynorsk). Besøkt 16. august 2026.
  11. ↑ Brakstad, Ingjerd Veiden (2024). «Tynn arkivmappe – stor bok». Agora. 1-2. 42: 423–435. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/agora.42.1-2.20. Besøkt 16. august 2026.
  12. ↑ Harper, C. S. (2015). Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donaudeportasjonen? - Et forsøk på nøktern dokumentering. Samtiden, 124(1), 105–123. https://doi.org/10.18261/ISSN1890-0690-2015-01-10
  13. ↑ Tau, Max (1967). En flyktning finner sitt land. Oslo: Den norske Bokklubben.
  14. ↑ Lorenz, Einhart (25. mars 2025). «Max Tau». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  15. ↑ «Tove Krabbe Natvig - Dødsfall i Norge (1947) 1995-april 2001 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  16. ↑ Larsen, Øivind (25. mars 2025). «Haakon Natvig». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. august 2026.
  17. ↑ «Minneord Haakon Natvig». Tidsskrift for Den norske legeforening. 23. oktober 2003. ISSN 0029-2001. Besøkt 16. august 2026.

Kilder