| Tower Colliery | |||
|---|---|---|---|
Tower Colliery var den siste dype kullgruven som stengte i Sør-Wales da den ikke lenger var levedyktig (2010) | |||
| Land | |||
![]() Tower Colliery 51°43′37″N 3°33′18″V | |||
Tower Colliery var den eldste dype kullgruve med sammenhengende drift i Storbritannia, og trolig i verden, og den siste gruve i sitt slag i sørlige Wales, et område tidligere preget av intensivt kullgruvedrift. Produksjonen Tower Colliery opphørte i begynnelsen av 2008. Den lå nær landsbyene Hirwaun og Rhigos, nord for byen Aberdare i Cynon Valley i det sørlige Wales.
Kullgruven ble oppkalt etter den nærliggende Crawshay’s Tower, et liksom-historisk tårn som ble bygget i 1848. Kullgruvedriften ved Tower Colliery kan spores tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, da det var lokalt kjent at det var mulig å grave fram kull fra området rundt landsbyen Hirwaun. I 1864 ble den første kullgruven etablert og den første stollgruven gravd.
Med kull så nær overflaten kjente lokalbefolkningen til at det var mulig å drive kullgruvedrift fra Hirwaun. Denne aktiviteten økte fra 1805, inntil i 1864 den første driften kalt kullgruven Tower ble påbegynt, oppkalt etter det nærliggende Crawshay's Tower, en liksom-historisk tårn som bygget i 1848 og oppkalt etter jernhandeleren Richard Crawshay.
I 1941 ble en ny sjakt senket ned til en dybde på 160 meter. Fra 1943 og fram til nedleggelsen ble denne sjakten brukt som den fremste for ventilasjon og for retur og til transport av menn. I 1958 ble Tower nr. 3 drevet for å møte gruvedriften i Tower nr. 4, og ble brukt som hovedinntak for luft og for å frakte kull til overflaten og materialer inn i gruvedriftsområdene.
Jernbanesporet til Aberdare av Merthyr-linjen fortsatte nordover fra Aberdare jernbanestasjon til gruven. Mens passasjertrafikken ender i Aberdare, gikk det godstrafikk flere ganger om dagen langs denne strekningen, som var direkte eid av gruven.

Etter gruvearbeiderstreiken i Storbritannia i 1984–1985 ga den konservative regjeringen det nasjonaliserte selskapet British Coal tillatelse til å stenge majoriteten av Storbritannias dype gruver av økonomiske årsaker, nominelt også Tower. Men fra 30. juni 1986, etter at nye underjordiske veier var blitt anlagt, ble alt kull fra Mardy Colliery også utvunnet ved Tower, de to gruvene fungerte effektivt som ett kullfeltsystem. Mardy stengte som en tilgangssjakt 21. desember 1990.
I oktober 1993 ble det røde flagget heist i Hirwaun som et symbol på enhet mellom arbeiderne i Tower Colliery under en marsj for å minnes Merthyr-opprøret i 1831, og for å framheve vanskelighetene i deres egen gruve. I 1994 arrangerte parlamentsmedlem Ann Clwyd i valgkrets en demonstrasjon sit-in i gruven for å protestere mot nedleggelsen, ledsaget av avdøde Glyndwr «Glyn» Roberts (senior) fra Penywaun.
British Coal stengte Tower Colliery 22. april 1994, med den begrunnelse at det ville være ulønnsomt å fortsette produksjonen under nåværende markedsforhold. Senere ble gruven Goitre Tower Anthracite, en oppkjøpsgruppe av arbeiderne selv og gjenåpnet i 1995. Gruven ble sist gang drevet 18. januar 2008, og den offisielle nedleggelsen av gruven skjedde 25. januar samme år.