
Tramming er justering av to plan eller akser slik at de er parallelle eller ortogonale (vinkelrett) i forhold til hverandre. Det er viktig i verktøymaskiner for å sikre jevn bearbeidelse av arbeidsstykket.
Noen ganger refereres tramming til misvisende som «vatring» (engelsk: levelling) som vil si å justere noe inn ortogonalt på et tyngdefelt. Tramming handler derimot kun om maskinens interne geometri. Altså trenger ingen av flatene i maskinen å være horisontale eller vertikale i henhold til tyngdefeltet så lenge de er parallelle eller ortogonale i forhold til hverandre. Forveksling mellom de to kan gi uønskede resultater.
I maskinering, som på en fres eller overfres, kan tramming innebære å rette opp spindelen ortogonalt mot koordinatbordet. Dette kan gi bedre nøyaktighet ved å sikre flatere kutt, forhindre skrå eller vinklede kutt eller ujevne overflater som kan komme av en tiltet eller «utrammet» spindel. Feilen blir særlig merkbar med skjæreverktøy med stor diameter. Det fins egne verktøy med to måleur montert i en avstand fra spindelens akse for å lette tramming.
I planær 3D-utskrift, særlig for filamentskrivere, innebærer tramming å rette opp bærerammen og byggeplaten i forhold til hverandre for å sikre flat utskrift. Dette kan gjøres ved å måle (direkte eller indirekte) avstanden fra dysen til skriveflaten på flere punkter, og eventuelt rette opp mekanisk og/eller i kompensere i programvare (såkalt maskekompensering). Det er ofte ønskelig å først rette skriveren opp mest mulig mekanisk, og deretter la programvaren kompensere for resterende skjevheter. Hvis mekanikken er for skjev er det ikke sikkert at programvaren klarer å kompensere. Noen skrivere er kalibrert fra fabrikk, og trenger i utganspunktet bare å trammes manuelt dersom de har kommet veldig ut av justering.
Indikasjoner på behov for tramming kan være at første laget ikke fester seg jevnt eller henger godt på skriveflaten, at arbeidsstykket buler opp (særlig for PLA), varierende mellomrom mellom filamentlinjene på byggeflaten, eller at høyden og bredden til filamentet endres over hele byggeflaten.
Mekanisk retting kan gjøres på flere måter avhengig av skriverens kinematikk og eventuelle justeringsmuligheter.
For god heft er det viktig at skriveren er i stand til å måle og kompensere for ujevnheter. Ifølge Klipper bør skriverens overflate være kalibrert innenfor 25 mikroner (0.025 mm), som er signifikant mindre enn et typisk menneskehår. Subtile effekter som termisk ekspansjon vil påvirke målinger i denne størrelsesordenen, og probing og tramming bør derfor gjøres når skriveren er varmet opp.
Manuell tramming kan gjøres med et vanlig A4-papir eller notatlapp eller bladføler.
Z-prober brukes for å elektronisk måle høyden til dyse(ne) relativt skriveplaten. Det finnes flere gode metoder for probing, hvorav flere utnytter skriverens eget bevegelsessystem. Ingen typer dominerer, og har ulik kostnad, evne til å levere pålitelighet, enkelhet og nøyaktighet. De fleste bruker enten en form for avstandssensor eller mekanisk bryter. Noen Z-prober brukes også for såkalt «homing» som vil si å bevege det mekaniske system til en referanseposisjon (eller forskyvning) før start av utskrift (som er et separat problem fra tramming).

Vanlige typer automatiske Z-prober er: