| Trichodocerini | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Trichodocerini Champion, 1906 | |||
| Populærnavn | |||
| sandsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Trichodocerini er en underfamilie av biller i familien snutebiller (Curculionidae).
Små (gjerne 4-5 millimeter), avlange, matt brunlige snutebiller. Kroppen e rkledt med skjell av ulike farger. Snuten er nokså lang og fasettøynene store. Pronotum er rundet, smalere enn de nokså jevnbrede dekkvingene. Beina er middels alnge, ganske kraftige, men lårene ikke påfallende tykke.
For de fleste av de tropiske artene er lite kjent om biologien, men disse billene ser ut til å være tallrike i trekronesjiktet i tropisk regnskog. Man finner ofte billene på død ved og løvverk. Det er kjent at larvene kan utvikle seg i død ved, i bladstilker (på tropiske planter med store blader, blant annet slekten Cecropia), som bladminerere og i frø. Noen få arter er kjent som skadedgjørere, blant annet på bomull. Hos noen arter kjemper hannene om hunnene, de har da gjerne spesielle strukturer (spydlignende pigger, lange bein) som de bruker i denne kampen. Et uvanlig trekk er at de voksne billene av noen arter er svært kjappe og løper rundt på en måte som minner om enkelte fluer. Det vanlige hos snutebiller er at de voksne billene er ganske trege.
Gruppen er utbredt i Mellom- og det nordlige Sør-Amerika.