| Trichopeza | |||
|---|---|---|---|
Trichopeza longicornis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Trichopeza Rondani, 1856 | |||
| Populærnavn | |||
| dansefluer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Gruppe | Lavere fluer | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 9, én i Norge | ||
| Habitat | På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker. | ||
| Utbredelse | Europa | ||
| Inndelt i | |||
Trichopeza er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.
Middelsstore, slanke og lagbeinte, gjerne gråbrunlige dansefluer med smale, i spissen rundede vinger. Hodet er forholdsvis lite og rundet, munndelene er formet som en kort, foroverrettet sugesnabel. Antennene er forholdsvis lange, det tredje leddet smalt, antennebørsten (arista) nokså lang. Thorax er høyt hvelvet, med en del, kraftige børstehår. Vingene er oftest glassklare. Beina er ganske lange og tynne. Bakkroppen er lang og smal.
De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.
Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.
Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.
Slekten er utbredt i Europa.