Eksterne lenker
- (en) Trimiomorphus i Global Biodiversity Information Facility
- Trimiomorphus – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata
| Trimiomorphus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Trimiomorphus Raffray, 1890 | |||
| Populærnavn | |||
| køllebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Køllebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | på land, ofte knyttet til maur | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Trimiomorphus er en slekt av små, rødlige til svarte køllebiller.
Små, avlange, rødaktige til svarte køllebiller. Kroppen er nokås jevnbred og forholdsvis langstrakt (til køllebiller å være). Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia (Singapore).