Rødstilk (Tringa totanus) er en vadefugl i snipefamilien (Scolopacidae) og inngår i slekten Tringa, som videre inngår i delgruppen Tringini i underfamilien Tringinae. Arten hekker over det meste av Norge, og BirdLife Norge har valgt den til «Årets fugl 2022».
Rødstilk i fluktEn Rødstilk leter etter mat i desember 2023 i Ystad.
Det regnes med seks underarter i øyeblikket. Det har imidlertid hendt at den vestlige populasjonen, altså populasjonen på De britiske øyer, Nederland og trolig også i Norge Skandinavia, har blitt skilt ut som en selvstendig underart, jevnfør det vitenskapelige navnetT. t. britannica. Den foreslåtte underarten T. t. meinertzhageni regnes som synonym med T. t. eurhina. Fugler som hekker i Nord-Italia betraktes gjerne som en mellomform av nominatformen og T. t. ussuriensis.
Biologi
Rødstilk er på størrelse med heilo. Fysiske fakta; lengde 27–29 cm; vekt 85–155 g; vingespenn59–66 cm. Hunnen blir gjerne litt større enn hannen.
Hekkedrakten er spraglet i askebrun og hvit og har rødt nebb og lange, røde ben. Hunnene er ofte litt blekere enn hannene. Vinterdrakten er noe mer grålig. Under flukt viser den et tydelig langsgående hvitt vingebånd, som skiller den fra de vanlige slektninger, som gluttsnipe, grønnstilk og skogsnipe. Fuglens varselrop er intenst og hakkete, og kan minne om grønnstilkens. Forøvrig har rødstilken et variert register av lyder.
Hekketiden starter i april og varer til i juni, avhengig av utbredelsen. Rødstilken bygger reir i groper på bakken, i Norge for det meste på myrer og nært vann langs kysten, i noen tilfeller også i fjellet opp til cirka 1 200 moh. I Armenia opp til cirka 3 100 moh. Hunnen legger 3–5 gulbrune egg med et intervall på 35–43 timer, som ruges av begge kjønn i 22–29 dager. Etter cirka 23–35 dager er ungene flyvedyktige. Dødeligheten det første leveåret ligger rundt 55–58%, mens for voksne fugler utgjør cirka 17–33%. Ungfuglene hekker fra de er omkring 1–2 år gamle. Det eldste kjente ringmerkede eksemplaret ble 17 år.
Inndeling
Tringa totanus totanus
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019), som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012) og klassifiseringen til Banks (2012).
12345Van Gils, J., P. Wiersma, and G. M. Kirwan (2020). Common Redshank (Tringa totanus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.comred1.01
↑«rødstilk». Store norske leksikon. Besøkt 6. november 2009.
↑Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
↑Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol.64(1): 66–72.
↑Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa3513: 86–88.