| Trizygia | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Trizygia Skuse, 1888 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 6 | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | sørlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
Trizygia er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Små til middelsstore, gråbrunlige, hårete soppmygg. Antennene er nokså korte, munndelene ikke forlenget. Vingene er klare med kraftige, små hår (microtrichia), fem lange årer når vingekanten. Det to fremste av disse er forbundet med en tverråre et stykke innenfor midten av vingen, åren i midten (medialåren) er udelt. De to bakerste årene henger ikke sammen ved roten. Beina er gjerne blekgule, mellom- og bakleggene med kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten er utbredt i Australia, Ny-Guinea og Sør-Amerika.