Aksiallager
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Et aksiallager (noen ganger kalt trykklager, fra engelsk: thrust bearing) er en bestemt type rullelager. I likhet med andre lagre tillater det rotasjon mellom delene, men det er konstruert for å ta den aksiale belastningen.
Ulike varianter
Aksiallagre kommer i flere varianter:
- Aksiallagre som består av kulelagre som ligger i en ring, og kan brukes der det er liten aksial belastning.
- Sylindriske aksiallagre består av små sylindriske ruller. De gir veldig god bæreevne og er billige.
- Koniske aksiallagre består av små koniske ruller satt slik at deres akser møtes der belastningen er størst. Dette er den typen som er mest brukt i bilindustrien. De kan tåle større belastninger enn kulelager på grunn av større kontaktflate, men er dyrere å produsere.
- Sfæriske aksiallagre har asymmetriske ruller med sfærisk form, og kan kombinere radial og aksial belastning. De er ofte brukt sammen med radiale sfæriske rullelagre.
- Væskelagre, hvor den aksiale belastningen bæres av et tynt lag av lastbærende væske — disse gir lav rullemotstand.
- Magnetiske lagre, hvor den aksiale belastningen bæres av et magnetisk felt. Dette er brukt der hvor det er svært høye hastigheter, for eksempel i sentrifuger.
Trustlager som brukes i tannhjul i girkasser er spiralformede (heliksformede) tannhjul som gir mindre støy.
Væskefilm-aksiallagre
Væskefylte lagre inneholder en rekke sektorformede plater som er plasserte i en sirkel rundt en aksling og kan rotere fritt. Disse lagrene er kileformede med olje inni lageret mellom de roterende skivene. De anvendes der en vil eliminere metall-mot-metall-kontakt.
Væskefilm-aksiallagre ble oppfunnet av amerikaneren Albert Kingsbury (1863–1943) i 1888, da han selv var student. Parallelt oppfant den australske ingeniøren George Michell et tilsvarende produkt, som han patenterte i 1905.
.png)