Tusjpenn

Billige tegnetusjer i ulike farger
Tusjpenner i form av en overstrykninspenner (textmarkers) med bred fiberspiss og fluorescerende neonfarger
Det er et stort antall merker og typer skrive- og tegnepenner i varehandelen i dag. Bildet viser tynne tusjer med permanent fargestoff i flere farger. Tallet angir strektykkelsen.
Delene i en teknisk tusjpenn, også kalt rørpenn og teknisk penn. Slike penner bruker blekkpatroner og har en stålspiss som gir strek med jevn tykkelse. De ble særlig brukt til tekniske tegninger før digitale tegneprogram ble vanlig.

Tusjpenn, også kalt filtpenn, fiberpenn eller bare tusj på norsk, er forskjellige typer skrive- og tegnepenner. Slike penner har ulikt fargestoff (tusj, blekk og annet) i en porøs beholder i penneskaftet, en fiberspiss av filt eller nylon og en tett plasthette slik at ikke fargestoffet tørker fast i den fuktige spissen. Noen tusjpenner med fiberspiss kan etterfylles med fargestoff, men de fleste kastes når de er oppbrukt eller gått tørre. En annen type tusjpenner er tekniske rørpenner med blekkpatroner og hule stålspisser.

Historikk

Moderne tusjpenner med fiberspiss ble oppfunnet i USA på 1950-tallet. Sidney Rosenthal, fra Richmond Hill i New York, regnes ofte som oppfinner da han i 1952 satte en filtspiss på en liten flaske blekk og oppdaget at det gav en dekkende, bestandig strek i klar farge.[trenger referanse] Spritpenner som gir en permanent strek, ble oppfunnet i 1956. Andre[hvem?] oppgir at de moderne filtpennene ble oppfunnet i Japan i 1962.

Typer tusjpenner

Tusjpenner kan ordnes etter bruksområde eller egenskaper, for eksempel fargens festeegenskaper, profil på spissen og strektykkelse. Det finnes en mengde slike penner med ulike navn. På norsk brukes blant annet disse betegnelsene:

I tillegg fins det tusjpenner for mer spesiell bruk, for eksempel merkepenner med fargestoff som kun synes i ultrafiolett belysning og er beregnet til sikkerhetsmerking og navning av verdisaker.

Se også

Eksterne lenker