Tvangsmulkt

Tvangsmulkt er en daglig mulkt for alle virksomheter som ikke leverer pliktige opplysninger til Skatteetaten innen en gitt frist. Mulkten beregnes ut fra et rettsgebyr og blir krevd inn av Skatteetaten. Virksomhetene kan få tvangsmulkt ved manglende innlevering av blant annet mva-meldingen, særavgiftsmeldingen, a-meldingen, aksjonærregisteroppgaven, tredjepartsopplysninger og skattemeldingen for personlig næringsdrivende og aksjeselskap. Tvangsmulkt kan også bli ilagt hvis virksomheten ikke gir opplysninger Skatteetaten har etterspurt ved en kontroll, ikke retter seg etter pålegg om bokføring og ved manglende etterlevelse av obligatorisk tjenestepensjon. Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Håndheving av tvangsmulkt er regulert i Lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) §14-1 og §14-2.

Brønnøysundregistrene er en annen offentlig etat som har myndighet til å ilegge tvangsmulkt. Dette kan de gjøre for å sikre at lovpålagte registreringsplikter blir oppfylt. Formålet med tvangsmulkten er ikke å straffe, men å motivere den registreringspliktige til å etterkomme et pålegg eller oppfylle en lovbestemt plikt. Fra 2026 begynte Register over Reelle rettighetshavere å benytte løpende tvangsmulkt overfor virksomheter som ikke har registrert eller oppdatert opplysninger om sine reelle rettighetshavere innen en fastsatt frist. Pålegget er lovfestet i lov om register over relle rettighetshavere § 14 som blant annet sier «Registerføreren kan gi registreringspliktige pålegg for å sikre etterlevelse av §§ 9 og 10. Pålegget skal inneholde en bestemt frist.» Dersom fristen ikke overholdes, «kan det ilegges tvangsmulkt inntil forholdet er rettet». Denne tvangsmulkten løper dermed daglig frem til plikten er oppfylt.  

Det er lett å forveksle tvangsmulkt, med forsinkelsesgebyrer som for eksempel Regnskapsregisteret benytter ved manglende innsending av årsregnskap. Dette er to forskjellige innkrevingsmetoder.  

Brønnøysundregistrene og Skatteetaten er to av flere myndigheter som kan pålegge tvangsmulkt som virkemiddel. Andre eksempler på myndigheter er Arbeidstilsynet som har mulighet i henhold til arbeidsmiljøloven § 18-7 å ilegge tvangsmulkt dersom virksomheter ikke følger kravene gitt i arbeidsmiljøløven. Mulkten kan gis som et engangsbeløp eller løpe per dag, uke eller måned frem til kravet er oppfylt.  

Datatilsynet kan etter personopplysningsloven § 29 fastsette tvangsmulkt dersom et pålegg etter personopplysningsloven eller GDPR ikke etterleves, også har kan mulkten løpe daglig frem til pålegget er oppfylt. Andre myndigheter som kan pålegge tvangsmulkt er Miljøforvaltningen ved Miljødirektoratet, Statsforvalteren og kommunene, Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.  

Referanser

  1. ↑ «Lov om register over reelle rettighetshavere - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 27. september 2026.
  2. ↑ «Dagbøter (tvangsmulkt) for reelle rettighetshavere». Brønnøysundregistrene. Besøkt 27. september 2026.
  3. ↑ «Arbeidsmiljøloven § 18-7 — Tvangsmulkt: Dagbøter når sjefen ignorerer loven». Rettsregel. Besøkt 27. september 2026.
  4. ↑ «Digitale tjenester og forbrukeres personopplysninger». Datatilsynet (på norsk). Besøkt 27. september 2026.

Eksterne lenker