| Tychius | |||
|---|---|---|---|
Tychius picirostris
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tychius Germar, 1817 | |||
| Synonymi | |||
| Microtogus Latreille, 1829, Heptaphilus Schönherr, 1838, Ectatorhinus Marseul, 1888, Ooromius Desbrochers, 1908, Heliotychius Franz, 1943, Xenotychius Franz, 1943 | |||
| Populærnavn | |||
| snutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 650, 6 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | alle verdensdeler | ||
| Inndelt i | |||
Tychius er en artsrik slekt av små biller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter.
Små til middelsstore (ofte 2 – 6 mm) biller av sterkt varierende kroppsform. Felles for alle er at hodet er trukket ut til en lang og tynn snute (i ekstreme tilfeller lengre enn resten av kroppen), og at antennene er knebøyde. Oversiden er mer eller mindre skjellkledt og matt. Kroppsformen varierer mellom kort oval (slekten Curculio) og ganske langstrakt (for eksempel slektene Dorytomus og Brachonyx), vanligvis høyt hvelvet. Hodet er forholdsvis lite. Den lange snuten kan ikke legges inn i en fure mellom framhoftene og holdes ofte framoverrettet. Brystskjoldet er bredere enn langt, bakerst ofte omtrent så bredt som dekkvingene ved roten. Beina er vanligvis forholdsvis lange og kraftige.
Denne underfamilien går på levende planter, og larvene utvikler seg som oftest i frø, men kan også danne galler på bladene. Slekten Tychius er knyttet til planter i erteblomstfamilien. De fleste utvikler seg i belgene til vertsplanten, når de er utvokst ganger de seg ut og graver seg ned i bakken for å forpuppe seg. Noen av artene lever på viktige arter i jordbruket som kløver og lusern og er derfor å regne som skadedyr.
Slekten forekommer i alle verdensdeler (kanskje ikkje innfødt i Sør-Amerika). De fleste av artene er knyttet til den palearktiske økosonen.