Ultraprosessert mat

Ultraprosessert mat er et begrep som brukes om mat som kjennetegnes av omfattende industrielle produksjonsmetoder. Det finnes ingen helt entydig definisjon av hva ultraprossesert mat er. Produktene er typisk appetittvekkende og behagelig å spise, ofte ved hjelp av ulike tilsetningsstoffer som konserveringsmidler, fargestoffer og aromastoffer. De har gjerne gjennomgått prosesser som ekstrudering, hydrogenisering eller frityrsteking.

Forskning tyder på at stort forbruk av ultraprosessert mat kan være farlig for menneskers helse, og kan knyttes til inflammatorisk tarmsykdom, kreft, diabetes type 2, hjerte- og karsykdom og depresjon.

En stor sammenfatning fra 2026 viser sammenheng med et stort antall sykdommer eller helseproblemer der den forskningsmessige dokumentasjon var av varierende kvalitet for ulike problemer. Sammenfatning fant godt belegg for at ultraprosessert mat øker risiko for hjertesykdom, diabetes type 2 og vanlige psykiske problemer som angst, samt noe belegg for fedme, søvnproblemer og depresjon. Det var svakere belegg for sammenheng med astma, tarmsykdom og enkelte kreftformer. Professor Gunter Kuhnle ved University of Reading tror at sammenhengene med sykdom og helse kan reflektere at personer som inntar mye ultraprosessert mat har mindre sunn livsstil generelt.

I 2019 utga FNs organisasjon for ernæring og landbruk (Food and Agriculture Organisation – FAO) en rapport om ultraprosessert mat i henhold til NOVA-klassifiseringssystemet. Klassifiseringen er omdiskuterte og kritiseres for å være forvirrende. Prosessering gjøres ofte for at matvarene skal bli mer holdbare og er ofte nødvendig for at varene skal bli spiselig. Utbredte produkter som soya, kaffe, hvete og oliven må gjennomgå betydelig prosessering før de kan brukes som mat eller drikke. NOVA-systemet deler mat inn i fire nivåer etter grad av prosessering:

  1. Uprosessert/minimalt prosessert for eksempel ubehandlet frukt, grønnsaker og egg samt mat der uspiselige deler er fjernet.
  2. Kulinariske ingredienser for eksempel salt, sukker og matolje.
  3. Prosessert mat er behandlet for eksempel ved koking og blanding av ingredienser fra nivå 1 og 2. Konserveringsmidler kan inngå.
  4. Ultraprosessert mat er typisk industrielt fremstilt ved omfattende bearbeiding ofte med ingredienser som er uvanlige i private kjøkken for eksempel emulgatorer. Kaker, kjeks, brus, fruktyogurt og pølser er eksempler.

En rekke nyere forskningsartikler knyttet til ultraprosessert mat handler om overvekt, overinntak av kalorier og feilernæring. I hovedsak handler konklusjonene ikke om inntak av små mengder ultraprosessert mat, men om helt eller tilnærmet utelukkende inntak av ultraprosessert mat. I land som har andre regelverk konkluderer fortsatt forskningen relativt likt rundt spesifikke typer mat.

Som det fremgår blant annet av en artikkel publisert i The Lancet i 2013, er mye ultraprosessert mat lett tilgjengelig og lett å ty til når man trenger energi i en hektisk hverdag.

Referanser

  1. 1 2 3 Spilde, Ingrid (3. mars 2024). «Ultraprosessert mat er koblet til mange sykdommer, ifølge kjempe­oppsummering av forskning». www.forskning.no. Besøkt 3. april 2026.
  2. 1 2 Spilde, Ingrid (23. februar 2022). «Måten vi bestemmer hva som er ultraprosessert mat på, er feil og misvisende, mener svensk forsker». www.forskning.no. Besøkt 3. april 2026.
  3. 1 2 3 Petrus, Rodrigo Rodrigues; do Amaral Sobral, Paulo José; Tadini, Carmen Cecília; Gonçalves, Cintia Bernardo (1. oktober 2021). «The NOVA classification system: A critical perspective in food science». Trends in Food Science & Technology. 116: 603–608. ISSN 0924-2244. doi:10.1016/j.tifs.2021.08.010. Besøkt 3. april 2026.
  4. ↑ Monteiro, Carlos A; Cannon, Geoffrey; Levy, Renata B; Moubarac, Jean-Claude; Louzada, Maria LC; Rauber, Fernanda; Khandpur, Neha; Cediel, Gustavo; Neri, Daniela (12. februar 2019). «Ultra-processed foods: what they are and how to identify them». Public Health Nutrition. 5 (på engelsk). 22: 936–941. ISSN 1368-9800. doi:10.1017/S1368980018003762. Besøkt 13. desember 2024.
  5. ↑ «Ultra-processed foods, diet quality, and health using the NOVA classification system». FAO. 2019.
  6. ↑ «The NOVA Food Classification System» (PDF). Besøkt 13. desember 2024. «GROUP 4: ULTRA-PROCESSED FOODS | Ultra-processed foods are industrial formulations made entirely or mostly from substances extracted from foods (oils, fats, sugar, starch, and proteins), derived from food constituents (hydrogenated fats and modified starch), or synthesized in laboratories from food substrates or other organic sources (flavor enhancers, colors, and several food additives used to make the product hyper-palatable). Manufacturing techniques include extrusion, moulding and preprocessing by frying. Beverages may be ultra-processed. Group 1 foods are a small proportion of, or are even absent from, ultra-processed products.»
  7. ↑ redazione (25. mars 2021). «ULTRA-PROCESSED FOODS: NOVA CLASSIFICATION». Food Compliance Solutions (på engelsk). Besøkt 13. desember 2024.
  8. ↑ Moodie, Rob; Stuckler, David; Monteiro, Carlos; Sheron, Nick; Neal, Bruce; Thamarangsi, Thaksaphon; Lincoln, Paul; Casswell, Sally (februar 2013). «Profits and pandemics: prevention of harmful effects of tobacco, alcohol, and ultra-processed food and drink industries». The Lancet. 9867 (på engelsk). 381: 670–679. ISSN 0140-6736. doi:10.1016/S0140-6736(12)62089-3. Besøkt 13. desember 2024.
  9. ↑ Wilson, Bee (13. februar 2020). «How ultra-processed food took over your shopping basket». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. desember 2024.

Kilder