Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|


Underoffiserer er, i henhold til et gradsystem, en vanlig benevnelse for personell med spesialistfunksjoner i de fleste lands forsvarsgrener.
I det norske forsvar, er den offisielle benevnelse "spesialistbefal" for tilsvarende funksjoner. Gradssytem for denne kategori personell inngår i NATOs gradskodesystem. (OR-søylen, Other ranks). Spesialistbefalet ivaretar sine fagområder i nær kontakt med og ledelse av tildelt personell. Den faglige virksomheten er ryggraden i, og avgjørende for avdelingens/skipets operativitet.
Underoffiserer tjenestegjør som lagfører, instruktører ved tropp, nestkommanderende tropp og i administrative stillinger og som tekniske spesialister. I Frankrike og Tyskland er de fleste troppsjefer underoffiserer. I NATO-lands forsvar er de rådgivere for offiserskorpset, tilsynsførere og foresatte for menig personell.
Bruk av benevnelsen underoffiser ble i norsk forsvar avsluttet i 1930. Gradssystemet ble erstattet med sersjants- og offisersgrader på et lavere nivå. Gjennem militærordningen fra 1. januar 2016 ble sersjantsgradene (tilsvarende i Sjøforsvaret) gjeninnført med benevnelse spesialistbefal.
Spesialistbefalet består av alle grader sersjanter, tilsv. i Sjøforsvaret, Warrant officers er i USA offiserer mens i Storbritannia er de underoffiserer.

Capitaine des armes («våpenkaptein») var den høyeste underoffisersgraden ved infanterikompaniene i Hæren i Norge fra 1600-tallet til graden ble avskaffet i 1747.
| Infanteri Ingeniørvåpen |
Kavaleri | Artilleri | Generalstab |
|---|---|---|---|
| Fanejunker | Standartjunker | Stykkjunker | Stabsfanejunker |
| Kommandérsersjant | Kommandérsersjant | Kommandérsersjant | Kommandérsersjant |
| Furer | Furer | Furer | Furer |
| Sersjant | Sersjant | Sersjant | Sersjant |