Unionen i Utrecht

Se også Utrechtunionen (gammelkatolsk) som omhandler føderasjonen av gammelkatolske kirker
Nederlandenes historie
1384 - 1494
De burgundiske Nederlandene
Liège

Stavelot-
Malmedy


Bouillon
1477 1556
De sytten nederlandske provinser
(Den burgundiske rikskrets)
1556 1795
De spanske Nederlandene
1581 1795
De forente Nederlandene
Sørlige Nederlandene
De østerrikske Nederlandene
1795 - 1806
Den bataviske republikk
1795 1804
Den første franske republikk
Kongeriket Holland
1804 1815
Det første franske keiserdømme
1815 1830
Kongeriket Nederlandene
Stor-hertugdømmet Luxembourg
1830 idag
Nederland
1830 idag
Belgia

Luxembourg
  Utrecht
  Atrecht (Arras)

Unionen i Utrecht er en unionsoverenskomst mellom de nordlige Nederlandene, som ble underskrevet av de fem gewestene (forløpere for dagens provinser) Holland, Zeeland, en del av provinsen Utrecht, Gelre og Ommelandene i Groningen (men ikke selve byen) 23. januar 1579. Frem til overenskomsten ble undertegnet hadde disse områdene vært under spansk herredømme. 4. februar undertegnet Gent avtalen, og i mars Dominium Friesland og tre av de fire delene av hertugdømmet Geldern. I løpet av sommeren fulgte Amersfoort (fra provinsen Utrecht) og Ieper, Antwerpen, Breda og Brussel. I februar 1580 ble Brugge og Lier med områdene rundt en del av unionen og under innflytelse av Frieslands stattholder George van Rennenberg forandret Groningens standpunkt, og undertegnet også de unionsavtalen. To måneder senere, i april 1580 fulgte resten av Gelre, og dessuten Overijssel, Landskapet Drenthe og Venlo. Det er verd å legge merke til at de brabantske byene 's-Hertogenbosch og Leuven ikke sluttet seg til unionen i Utrecht. Grunnen til dette ligger i at Flandern og halve Brabant var nesten helt okkupert av spanske tropper.

Av mange betraktes denne unionen som begynnelsen til staten Nederland, noe som ikke er helt korrekt. Unionen i Utrecht la grunnlaget for republikken de syv forente Nederlandene som oppstod i 1581, da syv stater gikk sammen. Denne republikken ble ikke anerkjent internasjonalt før i 1648 da fredsavtalen som endte åttiårskrigen ble undertegnet i Westfalen. Dette samarbeidet ble ikke en enhetsstat før Den bataviske republikk oppstod to hundre år senere.

Unionen i Utrecht var et forbund av landområder og byer i de Nordlige Nederlandene, som hadde underskrevet fredsavtalen passifikasjonen i Gent. Den ble opprettet som en reaksjon fra de protestantiske provinsene i forhold til overenskomsten kalt unionen i Atrecht, som hadde blitt undertegnet 6. januar samme år. I unionen i Atrecht gikk de sydlige provinsene (i dag er de fleste en del av Vallonia) ut med støtte til det katolske Spania.

I unionsavtalen som ble underskrevet i Utrecht ble blant annet de følgende punktene slått fast:

Videre ble det i unionsavtalen fastlagt ved hvilke avgjørelser et flertall var nok, og når det var påkrevet at ingen var i mot, stattholderens posisjon og hvordan uenighet og disputter skulle behandles.

Etter at unionen i Utrecht ble undertegnet erkjente de nordlige provinsene fremdeles det spanske styret, men la samtidig grunnlaget for det neste skrittet på veien mot Nederlandenes uavhengighet. Forholdet mellom den spanske herskeren og Nederlandene ble dårligere og i 1581 underskrev de nordlige Nederlandene uavhengighetsforklaringen som på nederlandsk heter Plakkaat van Verlatinghe.

Eksterne lenker