Universaliestriden (også universalieproblemet, nominalismestriden) angår spørsmålet om det finnes en allmenn virkelighet, eller om allmenne begreper bare er menneskelige konstruksjoner. Dette er et av filosofiens sentrale temaer.
De ulike posisjonene i denne debatten skiller seg i spørsmålet om universaliene (allmennbegrepene), partikulariene (enkelttingene) eller begge deler er reelle.
I skolastikkens universaliestrid fantes tilsvarende tre ulike posisjoner:
- «Allmennbegrepene eksisterer forut for tingene» (latin [Universalia sunt realia] ante res): Det er universaliene som har primær ontologisk realitet, mens partikulariene bare fins som tingliggjøringer av disse. Dette synet kalles begrepsrealisme eller platonisme fordi posisjonen er en videreføring av Platons essensialisme. Hovedrepresentanten var Augustin av Hippo.
- «Allmennbegrepene eksisterer i tingene» (in rebus): Det allmenne fins ikke uten partikulariene, men i og med tingenes fellestrekk er objektivt til stede, er universaliene også reelle. Dette synet kalles moderat realisme og bygger på Aristoteles’ filosofi. Hovedrepresentantene var Thomas Aquinas, Albertus Magnus og Pierre Abélard.
- «Allmennbegrepene eksisterer etter tingene» (post res): Det er kun partikulariene som virkelig eksisterer – universaliene forekommer bare i tenkningen, de er tankekonstrukter eller -konsepter og dermed vilkårlige og subjektive, ikke reelle og objektive. Dette synet (nominalisme og konseptualisme) ble forsvart av William av Ockham og Roscelin fra Compiègne.
I den moderne universaliestriden finner man lignende posisjoner – om enn med modifiserte argumenter.
(en) The_New_International_Encyclop%C3%A6dia/Nominalism – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden