| Urytalpa | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Urytalpa Edwards, 1929 | |||
| Populærnavn | |||
| spinnmygg (flathornsmygg) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Bibionomorpha | ||
| Familie | Keroplatidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 20, 3 i Norge | ||
| Habitat | særlig i skog, noen arter i huler | ||
| Utbredelse | kosmopolittisk | ||
| Inndelt i | |||
Urytalpa er en slekt av spinnmygg beslektet med soppmygg. De er middelsstore mygg som som oftest kan kjennes på at antennene er flattrykte fra siden. Larvene er rovdyr som spinner klebrige fangstnett, og noen arter tiltrekker byttet med lys.
Nokså store, slanke, brune spinnmygg. Antennene er trådformede og forholdsvis lange. Vingene er glassklare, den lange radialåren (R4+5) er forgreinet. Medialåren er ganske svak og utydelig ved roten, med en lang gaffel. Beina er lange og tynne, leggene uten børstehår men med ganske lange sporer.
Disse myggene finnes først og fremst på fuktige, skyggefulle steder, blant annet i tett skog og i huler.
Slekten har en hovedsakelig holarktisk utbredelse.
Navnet er et anagram av Platyura.