Vabis

Vagnfabriks Aktiebolaget i Södertelge
	JGJ Co 2 hos Östra Södermanlands Järnväg i Mariefred, bygget av Vabis i 1893. Foto: Øyvind Berg
Org.form	Aktiebolag
Bransje	Kjøretøyindustri, jernbaneindustri
Etablert	Desember 1891
Opphørt	1911
Etterfølger(e)	Scania-Vabis
Hovedkontor	Södertälje
Grunnlegger(e)	Philip Wersén

Vabis var forkortelsen og senere varemerket for den svenske jernbanevognprodusenten Vagnfabriks Aktiebolaget i Södertelge, etablert i 1891 i Södertälje. Vabis produserte også bensinmotorer, biler, lastebiler, motoriserte dresiner, motorbåter og innenbordsmotorer. Selskapet ble i 1911 slått sammen med Maskinfabriks-aktiebolaget Scania for å danne Scania-Vabis, i dag kjent som Scania.

Historie

Selskapet ble etablert i desember 1891 av stålverket Surahammars Bruk og ingeniør og entreprenør Philip Wersén, i det som den gang het Södertelge i Södermanlands län. Kundene for jernbanemateriellet var Statens Järnvägar (SJ), Stockholms Spårvägar og andre private jernbaneselskaper. I 1900 hadde Vabis et rekordår da de produserte totalt 323 vogner. Rundt 1904 fikk de kun lov å bygge 150 vogner årlig for SJ. Behovet for jernbanemateriell hadde flatet ut og produsenter som Vabis så seg nødt til å finne andre markeder for å holde det gående.

Den første bilen relatert til Vabis var en fire-seter designet av Gustaf Erikson i Surahammar i 1897. Erikson ble hyret inn av Vabis i 1896 for å designe motorer og motoriserte jernbanevogner. Den lignet mye på en vanlig hestevogn og hadde en én-sylindret parafinmotor, men ble ingen større suksess. Den første lastebilen ble bygget i 1902. I desember 1903 ble en av bilene vist på bilutstillingen i Paris. Samme år mottok de også den første faktiske bestillingen på et motorkjøretøy, en inspeksjonsvogn for Ystad–Eslövs Järnväg med en én-sylindret 3,5-hesters motor.

Etter å ha vært brukt som en forkortelse for det lange og vanskelige selskapsnavnet en stund ble «Vabis» registrert som varemerke i 1906. I 1908 ble en ny 3-tonns lastebil med en 20-hesters motor utviklet og vant gullmedaljen i Kungliga Automobilklubbens internasjonale lastebilkonkurranse i 1909. Men det fantes ikke noe ordentlig marked for den, så salget ble på kun fem biler i året mot 50 som selskapet hadde forventet.

Surahammars Bruk fortsatte å tape penger på Vabis og prøvde å selge fabrikken, mens det også var aktuelt å legge den ned om man ikke fant noen kjøper. Men man fant en kjøper i Per Alfred Nordeman, direktør i det Malmö-baserte Maskinfabriks-aktiebolaget Scania, et selskap som hadde hatt betydelig større suksess med å bygge biler og lastebiler, og som i tillegg hadde behov for en partner til å bygge karosserier. En avtale ble inngått i november 1910, og i 1911 ble de to selskapene slått sammen til Scania-Vabis, i dag kjent som Scania. Nyutvikling og produksjon av biler fortsatte i Vabis' lokaler, mens produksjonen av lastebiler skjedde i Malmö, hvor også hovedkontoret lå den første tiden. Hovedkontoret flyttet til Södertälje i 1912, mens lastebilproduksjonen i Malmö fortsatte til siste halvdel av 1920-årene.