Navnet kommer fra ordene vadested og heim. Den lokale uttalen av Vadheim er «Vaim».
Historie
Bondesamfunn
Fram til omkring år 1900 har de fleste innbyggerne i bygda vært knyttet til jordbruket.
Fra gammelt av har Bergen vært et viktig handelssted for bøndene i Vadheim. De viktigste salgsproduktene var ved, smør og livdyr (sau, kyr og også hester) og blei som regel transportert med jekter.
Turisme
Vegen fra Vadheim oppover Ytredalen mot Sunnfjord har vært en viktig ferdselsvei i uminnelige tider. Hovedveien fra Vadheim nordover mot Sunnfjord var ferdigbygget i 1895. Den sentrale plasseringen til Vadheim førte til at Vadheim erfarte turistferdsel til Sunnfjord og Nordfjord. Særlig på grunn av veien videre til Førde og Jølster.
I 1882 blei Vadheim Turisthotell bygget og skyss av turister blei en viktig tilleggsinntekt for bøndene i Vadheim.
Industrialisering
Vadheim Hotell ca 1880-1890
De høye fjellene rundt Vadheim har gitt muligheter for utviklingen av kraftintensiv industri. Allerede i 1895 blei det installert en likestrømsgenerator i Vadheim, trolig den første i fylket.
I 1906 kjøpte Engelskmannen Edgar Ashcroft fallrettighetene til kraftverket og grunnla Vadheim Elektrochemiske Fabriker i 1907. Virksomheten produserte en rekke elektrokjemiske produkt frem til nedleggingen av fabrikken i 2007. Industrisatsingen resulterte i at Vadheim ble et industrisamfunn.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig bygget den tyske okkupasjonsmakten flere mindre forsvarsanlegg i Vadheim. Stedet var et samferdselsknutepunkt som det var viktig å ha kontroll på. I Vadheim står flere skytestillinger og bunkerser igjen etter krigen.
Bunkers i Vadheim
Samferdsel
Vadheim har fra gammelt av vært et viktig knutepunkt i Ytre Sogn. Ferdselsveien mellom Vadheim og Sande er nevnt allerede på 1300-talet. I 1785 ble veien opp Ytredalen klassifisert som ridevei. Fra rundt 1800 ble det bygd ut kjørevei (kjerrevei) på strekningen. Etter dette ble veien etter hvert en del av han «Den trondhjemske postveg».
Da steinbroen kom i Ytredalen på begynnelsen av 1800-talet, ble den en del av en ny kjørevei.
I 1837 var veien klassifisert som hovedvei, og rundt 1850 var den «en av Amtets mest befarne Veie». I 1910 kom de første bilene i drift fra Vadheim og nordover til Førde og Sandane. Gjennomfarten av folk økte betraktelig etter at båten «Alden» ble sett inn i rute i Sogn i 1888.
↑Ese, Krstin. 2007. På god veg. Veghistorie i Sogn og Fjordane.
Leirnes, Leif., red. 1978. Bygdebok for Kyrkjebø og Lavik – Band III Bygdesoga. Høyanger
Norge
