Åsa (Norderhov)
| Åsa | |||
|---|---|---|---|
| Vegårdsfjerdingen | |||
 Gamle Vegård skole i Åsa | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Ringerike | ||
| Status | Bygd og grend i Norderhov | ||
| Regionsenter | Hønefoss | ||
| Innbyggernavn | åsaværinger | ||
 Åsa 60°07′41″N 10°20′59″Ø | |||
Åsa eller Aasa er ei bygd, grend og noen mindre gårdsbruk i Ringerike kommune i Buskerud. Tidligere ble bygda også omtalt som Vegårdsfjerdingen. Som sådan inngår den i tidligere Norderhov herredskommune, som fra 1. januar 1964 ble innlemmet i den nye storkommunen Ringerike, sammen med kommunene Hole, Hønefoss, Tyristrand og Ådal. Hole forlot imidlertid sammenslutningen i 1977 og ble selvstendig kommune igjen.
Det var grenda (eller snarere landskapet) som opprinnelig ble kalt Åsa (av norr. áss), og ikke brukene som i dag bærer dette navnet. Det er rimelig å tro at det er flertallsform av ås og sikter til alle de små åskammene som løfter seg på slettelandet som strekker seg over Steinsletta og mot nordenden av Steinsfjorden, men også Krokskogen kan ha hatt betydning for Åsa-navnet. Disse åsene er bokstavelig gammel sjøbunn som har reist seg på kant i landskapet da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Det er lett å se at sedimentene som åskammene består av ligger lagvis.
Det første man hører om denne bygda (som da ikke nevnes med navn) i skriftlige kilder handler om fiskerettighetene i Valbekken, nevnt som både vall bekker og vallbækki, og Møllebekken, nevnt som miollnubækker, i et diplom (skinnbrev) datert 27. oktober 1356 på Njarderhof (altså på tingvollen ved Norderhov kirke).
«Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Åsulf Håkonsson, lensmann i Ringerike, sin hilsen og gjør kjent:
At på den andre dagen etter apostlenes messe, om vinteren i det andre året av min ærverdige herre Håkon, Norges konge, var herr Peter Eiriksson, prost ved Mariakirken i Oslo, på tingvollen ved Norderhov kirke i Ringerike. Der klaget han over at Ingulf Eivindsson hadde hatt hånd om to fiskebekker, kalt Vallbekken og Møllebekken, som tilhører jorden Stein i Ringerike og ligger der.
Ingulf ble da stevnet dit for å svare på den prøven som herr Peter nevnte, og herr Peter la frem vitnesbyrd fra to menn, nemlig Jorunn fra Bjerko og Olav Skryde. Jorunn sverget med full ed at hennes mann Anstein og Ogmund, som bodde i Søndergården på Stein, i femten vintre mens de bodde der, selv fisket i de nevnte bekkene, særlig i Vallbekken, opp under brua og ved gården. De lot også andre menn fiske der, dersom de ønsket det.
Olav Skryde sverget at han fisket i de nevnte bekkene med tillatelse fra Anstein og Ogmund på Stein, og hans far før ham, særlig i Møllebekken opp mot møllehuset. Ingen fisket der uten tillatelse fra folkene på Stein.
Jeg, Åsulf, tok imot dette vitnesbyrd i nærvær av prest sira Torstein på Norderhov og Pål fra Sætrang, som satte sine segl sammen med mitt segl på dette brevet, som ble gjort på den dag og det år som tidligere nevnt.»
Fjerdingsnavnene
Det er uklart akkurat når fjerdingene oppsto på Ringerike, men det synes klart at gårdene Stein og Mo (i dagens Hole) ikke var begrenset til verken Steinsfjerdingen eller Hole i tiden like etter Svartedauden (1349–1350), men juridisk trolig bundet tinget ved Norderhov. Kirken på Stein var trolig også anneks under Norderhov kirke til etter reformasjonen i Norge (1536–1537).
Vegårdsfjerdingen, som også har blitt kalt både Finnefjerdingen og Valbondefjerdingen i tidligere tider, var tellekrets nummer 3 i 0613 Norderhov herred. Opprinnelsen til navnet er ukjent. Kretsen omfattet imidlertid alle boenhetene fra og med Skjørvold (gnr. 10/1) til og med Elvigen (gnr. 11/3) på østgrensen mot Hole. Dette utgjorde i alt 84 boenheter i 1891, inkludert Vegård skole som da ikke var matrikulert.
Finnefjerdingen oppsto som navn i tiden med stor innvandring og bosetting av skogfinner på Krokskogen, og det finnes en lang rekke med såkalte finneplasser. Dette var bruk som ble ryddet på den tiden, og spesielt kom det mange rundt 1600 og 1686, de fleste fra Savolax-regionen i Finland. I 1664 og 1666 ble det utarbeidet manntall over finnene på Krokskogen av sognepresten i Hole, som refererte til dem som «finner eller svensker som rydder rugbråter på Krokskogen».
Valbondefjerdingen nevnes, blant annet i forbindelse med en eiendomsoverdragelse av rettigheter til fossen og kvernstedet i Åsaelva (Møllebekken), i et diplom datert Norderhov 13. august 1424. Denne avtalen ble imidlertid inngått på Mo gård i Hole, som eide rettighetene, alt den 3. mai 1402 og først litt senere kunngjort på tingvollen ved Norderhov kirke. Valbondefjerdingen har blitt skrevet som både Valbonde fjerding og Walbondæ fiordongh. Navnet (Valbonde) er trolig svært gammelt (kanskje det eldste i bygda) og har sammenheng med navnet på både det opprinnelig bruket Valbekken (gnr. 20 i Ringerike) og bekken med samme navn, som tømmer til Orebråtvika. Opprinnelsen og betydningen av navnet er ukjent, men kan ha sammenheng med de norrøne uttrykkene vǫllr, som betyr voll eller eng, og búa eller bóndi, som betyr å bo, busette seg eller å drive gård.
«Ollom monnom þeim sem þettæ bref sia ædir höyræ sendær Euinder Gudþormsson oc Þorgieir Þorgiulsson q. g. oc sinæ warom mith j nördræ gardenom a Moe er liggær j Steins kirkiu sokn a Ringæriki a krosmesso daghen vm waret a xiii are rikis okars wyrdæligs herræ Eriks med gudz (naadh) Noriks konungs saghom oc höyrdom a at þeir heldo handom saman Hakon Asulfsson af einno halfw en af annæræ Þoruardær Biornsson j þen mathæ a Þoruardær fyrnemfdær kendis at han hafdæ sælth Hakonæ fyrnemfdom forsen oc kuern stödhe nestæ nordhæn at Gunnærsrudi sem liggær austær j Asonom j Walbondæ fiordong a Ringæriki frialst oc heimalt firi hwarium manne, kendis ok Þoruardær at han hafdæ vpboret af Hakonæ fyrstæ pening oc öfstæ oc allæ þer j mellom efter þy sem j kaup þeiræ kom til sannyndæ her vm settom mith okor jnsigli firi þettæ bref er giorth war deghi oc are sem fyr seghir.»
– Originalteksten fra 1424
«Til alle menn som ser eller hører dette brevet, sender Evinder Gudtormsson og Torgeir Torgeirsson sin hilsen og kunngjøring: Vi var sammen på nordre gården på Mo, som ligger i Steins kirkesogn på Ringerike, på Korsmessodagen om våren, i det trettende året av vår verdige herre kong Eriks regjering, med Guds nåde Norges konge. Der så og hørte vi at de holdt hverandre i hendene – Håkon Åsulfsson på den ene siden og Torvard Bjørnsson på den andre – med det vilkår at førnevnte Torvard erkjente at han hadde solgt til førnevnte Håkon fossen og kvernstedet nord for Gunnerud, som ligger øst i Åsa i Valbondefjerdingen på Ringerike, fritt og med full eiendomsrett for enhver mann. Torvard erkjente også at han hadde mottatt av Håkon både første betaling og sluttoppgjør, og alt som mellom dem var avtalt i kjøpet. Til bekreftelse satte vi våre segl under dette brevet, som ble gjort den dag og det år som før er sagt.»
– Oversettelse
Bygda
Bygda strekker seg fra den den gamle storgården Hesleberg nord på Steinsletta og områdene i skråningene rundt nordenden og østsiden av Steinsfjorden, sørover til Mørkgonga naturreservat på grensen mot Hole langs østsiden av Steinsfjorden.
Fra Åsakrysset innerst i Åsa går det vei opp mot Stubbdal og Damtjern på Krokskogen, på grensa til Nordmarka. Fra Åsa kan man også ta seg opp til Mørkgonga naturreservat, som ligger på grensen mellom Ringerike og Hole. innerst i Åsa ligger Vegård skole, men den er nedlagt som alminnelig barneskole. I dag heter den Steinsfjorden Montessoriskole. Skolen er kjent for sine loppemarked med auksjoner og mannekengoppvisninger. Området er flittig besøkt av folk fra Bærum, Asker og Oslo. Kjerraten i Åsa ligger også her, og har i de senere år fått sitt eget museum. Fra Damtjern er det også bomvei videre inn til Skiforeningens turisthytte «Løvlia».
I gamledager var det vanlig å brøyte vei over isen på Steinsfjorden om vinteren, mellom Grantopp i Åsa og Garntangen på Vik i Hole. Dette holdt på et stykke ut i 1960-åra, men da vintrene ble mildere tok det slutt. Det ble dratt tømmer over isen med hest og slede og etter hvert kjørt der med bil. Under andre verdenskrig hadde tyskerne utstrakt kjøretøyaktivitet over isen. Nå for tiden er imidlertid mange områder både i og rundt Steinsfjorden fredet som naturvernområder. Det største er Steinsfjorden biotopvernområde, som omfatter områdene innerst i Åsa fra og med Orebråtvik ved Åsatangen og hele vestsiden av jorden til og med Vik i Hole.
Åsaporten
Åsa-gårdene
Åsa-gårdene, egentlig Gunnersrud (gnr. 19), omfatter flere bruksnummer, hvorav bnr. 1 og 2 er de to største. Disse grenser til hverandre og strekker seg langs østsiden av Valbekken, fra Håkenrud og sørover via Åsaveien og krysset med Stubbdalsveien til Haukemyra og Fuglesangen. Gnr. 19/1 (synonym med Åsa 19/1 og Skarpsno 19/3) består av fem teiger med et totalt et areal på cirka 193,8 daa, mens gnr. 19/2 (synonym med Åsa med Pjaaka, Vesleengen og Knutsbråten) er størst og består av seks teiger med et totalt areal på cirka 364,3 daa.
Det ligger også Åsa-bruk under Jonsrud (gnr. 18) og noen mener også at det opprinnelige bruket Valbekken (gnr. 20) skal regnes til Åsa-gårdene.
Veiene
Tre veier fører inn til Åsa. Fra sør kan man ta av fra E16 ved Sundvollen og følge fylkesvei 2850 (Åsaveien) nordover langs østbredden av Steinfjorden. Man kan også ta av østover fra E16 på Steinssletta og følge fylkesvei 2852 (Voldgata) til krysset med fylkesvei 2850 ved kalkverket nord i Burudåsen og svinge sørøstover der. Likeledes kan man ta av fra fylkesvei 241 (Hadelandsveien) ved gården Hesleberg (gnr. 37 i Ringerike) og følge fylkesvei 2850 mot Åsa derfra. Det er også mulig å ta av til fylkesvei 241 (mot Jevnaker) fra rundkjøringen på E16 ved Ringvoll (gnr. 40).
- Lokale bygdeveier (uten bomveier)
- Fylkesvei 2850 (Åsaveien mellom Sundvollen og Norderhov, øst av Steinsfjorden)
- Søndre Elvikvei
- Nordre Elvikvei
- Abrahamrudveien
- Gunnerengveien
- Svarorbekkveien
- Kornbråtenveien
- Stubdalsveien
- Barlindveien
- Gamle Stubdalsvei
- Fuglesangveien
- Bakkebakken
- Damtjern (veien til Eventyret gnr. 4/9)
- Håkenrudveien
- Orebråtaveien
- Tjyruhjellveien
- Pålsrudveien
- Løkkeneveien
- Vikheimsveien
- Østbyveien
- Fleskerudveien
- Grantoppsvingen
- Nordbyveien
- Skjørvoldveien
- Tolpinrudsvingen
- Ultvetveien
- Vollgata (sør til nr. 287)
- Vakermoveien
- Sørliveien
Se også
Referanser
- 1 2 Diplomatarium Norvegicum IV, brev 379. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1857. s. 301.
- 1 2 Vitnebrev av 27. oktober 1356 på Norderhov. Brev nr. 415. Regesta Norvegica. Besøkt 2025-09-05
- ↑ Stylegar, Arne H. (2. september 2004). «Makt og bebyggelse på Ringerike i vikingtid og tidlig middelalder». Privat blog. Besøkt 4. september 2025.
- ↑ Tellingskrets: 003 Vegårdsfjerdingen. Folketelling 1891 for 0613 Norderhov herred. Buskerud. Digitalarkivet. Besøkt 2022-08-02
- ↑ Christensen, Trygve (2006). «Vestover med håp om et bedre liv: Finnene på Krokskogen» (PDF). Heftet Ringerike. 78: 3–11. ISBN 978-82-996833-5-7. Besøkt 4. september 2025.
- 1 2 Diplomatarium Norvegicum X, brev 138. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1878. s. 109–110.
- ↑ Vitnebrev av 3. mai 1402 på Mo på Hole. Brev nr. 1101, b.8, s.414. Regesta Norvegica. Besøkt 2022-08-11