| Valerianoideae | |||
|---|---|---|---|
 Legevendelrot (Valeriana officinalis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Valerianoideae Raf. | |||
| Populærnavn | |||
| «vendelrotfamilien» | |||
| Hører til | |||
| kaprifolfamilien, Dipsacales, Asteridae | |||
| Økologi | |||
| Antall arter | 315 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | de fleste områder med temperert klima | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Valerianoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Den samme gruppen het tidligere vendelrotfamilien og var en selvstendig plantefamilie med det vitenskapelige navnet Valerianaceae.
De er ett- eller flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad; noen har bare en rosett ved grunnen. Bladene har ofte en sterk, ubehagelig lukt. Blomstene er oversittende, i kvastlignende, ofte tette blomsterstander. Frukten er tørr med varig beger. Mange ulike tilpasninger hjelper til med frøspredningen, som fnokker, kroker og elaiosomer.
Valerianoideae fins fortrinnsvis i de tempererte områdene på den nordlige halvkule og i Sør-Amerika, men de finnes også i tropiske fjell som Andes, fjellene i Øst- og Sør-Afrika, De vestlige Ghatfjellene i India og på Sundaøyene. Artsrikdommen er størst i middelhavsområdet og Andes. I Norge vokser arter fra to slekter, vendelrotslekta (Valeriana) og vårsalatslekta (Valerianella).
