| Valerij Berkov | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. aug. 1929 | ||
| Død | 9. okt. 2010 | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, germanist, leksikograf, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i filologi (1971) | ||
| Utdannet ved | filologisk fakultet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Russland | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | Vennskapsordenen Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden Den islandske falkeorden Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg Arbeidets veteran | ||
Valerij Pavlovitsj Berkov (født 11. august 1929 i Leningrad i Sovjetunionen, død 9. oktober 2010) var en russisk filolog med norsk og nordisk som spesiale. Han var professor ved Universitetet i St. Petersburg og var professor II ved Institutt for nordisk filologi og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo fra 1995 til 1999. Ifølge Aftenposten var han «en av verdens fremste spesialister på skandinavisk filologi».
Berkov var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1988 og var ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Siden 1996 var han statsstipendiat. Han var dessuten medlem av det russiske og det frisiske vitenskapsakademi.
Han er i Norge mest kjent for de to ordbøkene
Tonemmarkeringer på norske oppslagsord/primæroversettelser var tidligere et uvanlig trekk i norsk tospråklig leksikografi. Berkov anså det som en selvfølge. Han så dermed norsk språk både innenfra og utenfra.
Berkov oversatte dessuten mange norske forfattere til russisk.
Ifølge Aftenposten har Per Egil Hegge uttalt om Berkov at «[h]an kan mer norsk enn noen jeg vet om». På kommentarplass i samme avis skrev Peter Normann Waage at «[d]et er få, om overhodet noen, som har ytt en så formidabel innsats for forståelsen mellom Russland og Norge som [Valerij Berkov].»
Dag Gundersen: «Valerij Pavlovitsj Berkov 1929-2010» (Minneordene er også gjengitt i Nordisk forening for leksikografi)