Giorgio Vasari
| Giorgio Vasari | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giorgio II Vasari 30. juli 1511  Arezzo (Den florentinske republikk) | ||
| Død | 27. juni 1574 (62 år) Firenze (Storhertugdømmet Toscana) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, arkitekt, kunsthistoriker, skribent, biograf, kunstteoretiker, estetiker, CAD-tegner, arkitektur, billedkunstner, theatre designer | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Niccolosa Bacci | ||
| Far | Antonio Vasari | ||
| Mor | Maddalena Tacci | ||
| Nasjonalitet | Den florentinske republikk Storhertugdømmet Toscana | ||
| Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
| Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
| Aktive år | 1527–1574 | ||
| Felt | 6 oppføringer
| ||
| Elev av | Guillaume de Marcillat | ||
| Periode | Renessansen | ||
| Kjente verk | Uffizi, Lives of the Most Excellent Painters, Sculptors, and Architects, Allegory of Patience, Annunciation to Zacharias, Feast of Esther, Gathering of the Manna, Murate Last Supper, Nativity and Adoration of the Shepherds, Graffiti in the facade of Palazzo Ramirez de Montalvo, Hall of Cosimo il Vecchio, Stanza di comodo, Sala Altoviti, Allegories Hall, Presentation of Jesus Christ at the Temple, The Incredulity of Saint Thomas, Portrait of a florentine gentleman | ||
Giorgio Vasari (1511–1574) var en italiensk maler, arkitekt og en av verdens første kunsthistorikere, kjent for sine berømte biografier av italienske kunstnere.
I sine beskrivelser av italienske kunstnere benyttet Vasari i 1550 som del aller første begrepet rinascita i betydningen renessansen som kunstretning.
Liv og virke
Bakgrunn
Vasari var fra Arezzo i Toscana. Etter en anbefaling fra hans søskenbarn Luca Signorelli, ble han i en tidlig alder elev av Guglielmo da Marsiglia, en dyktig maler av farget glass. Da han var 16, sendte kardinal Silvio Passerini ham til å studere i Firenze, i omgang rundt Andrea del Sarto og hans elever Rosso Fiorentino og Jacopo Pontormo. Hans utdannelse som humanist ble ikke glemt, og han møtte og kjente Michelangelo, hvis malerstil påvirket Vasari.
I 1529 besøkte han Roma og studerte verkene til Rafael og andre fra den italienske høyrenessanse.
Malerkunst
Vasaris egne manieristiske malerier ble mer beundret i hans levetid enn i ettertiden. Han var konsekvent ansatt av beskyttere i Medici-familien i Firenze og Roma, og han arbeidet i Napoli, Arezzo og andre steder.
Mange av hans bilder eksisterer fremdeles, den viktigste er veggen og takmaleriene i det store Sala di Cosimo I i Palazzo Vecchio i Firenze, hvor han og hans assistenter arbeidet fra 1555, og hans ufullførte fresker på innsiden av den kolossale kuppelen i Duomo, fullført av Federico Zuccari og med hjelp av Giovanni Balducci. Han hjalp også med å organisere dekorasjonen av Studiolo, nå remontert i Palazzo Vecchio. Han var i all vesentlighet en av renessansens fremste skikkelser, en leder i kunstverdenen, selv om han er mer berømt som kunsthistoriker enn som kunstner.
Forfatter. Le Vite de' più eccellenti pittori, scultori, ed architettori
Vasaris bok Le Vite de' più eccellenti pittori, scultori, ed architettori (1550) er, tross visse feilaktigheter, den viktigste informasjonskilden som berører renessansekunstens historie. Ikke minst etablerer den tydelig ideen om fremskritt i kunsten; en av Vasaris samtidige, Michelangelo Buanorroti, blir presentert som det ypperste kunsthistorien har frembrakt.
Le Vite er også bemerkelsesverdig i det at Vasari tar for seg både malere, skulptører og arkitekter innenfor samme bind - tradisjonen fra middelalderen var å skille tydelig mellom de ulike kunstartene som vesensforskjellige. I den andre, utvidete versjonen av Le Vite (1568) begrunner Vasari valget ved å forklare at disse kunstnerne alle kan defineres som arti del disegno, som noe unøyaktig kan oversettes som "linjens kunster".