Vasspepper

Vasspepper
Nomenklatur
Persicaria hydropiper
(L.) og Spach eller Delarbre
Synonymi
Polygonum hydropiper
Klassifikasjon
Rikeplanteriket
Divisjondekkfrøede planter
Klassetofrøbladete blomsterplanter
Ordennellikordenen
Familieslireknefamilien
Slekthønsegrasslekta
Miljøvern
IUCNs rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Vasspepper (Persicaria hydropiper også tidligere kjent som Polygonum hydropiper) er en urt i en slekt med navn hønsegrasslekta, som ble først beskrevet av Carl von Linné i 1753 som Polygonum hydropiper. Men slekta Polygonum er senere blitt delt opp, så nå er Polygonum forbeholdt tungrasslekta. Men hønsegrasslekta fikk da det vitenskapelige navnet Persicaria.

Kjennetegn

Vasspepper er normalt 20–60 cm høy ettårig plante. Stengelen er opprett, men lite forgreinet. Stengelen er oppdelt i ledd, der leddene har slirer. Disse slirene har korte hår i kanten, men de er eller snaue.

Aks, blomsterstilker, blomsterdekke og noen ganger på bladene har store gule kjertler, som er innsunket. Nøttene har en mattbrun farge, og de har en lengde på ca. 3 mm. Vasspepper blomstrer fra midtsommer til sensommer. Om en studerer vasspepper i mikroskop, kan en se at diploide kromosomtallet er 20 eller 22.

Vasspepper vokser på våte steder, gjerne ute i vann og med leirebunn, som gjerne er næringsrik. Vasspepper kan vokse som ugress i vassjuke åkre. Vasspepper er nokså vanlig på Østlandet nord til Elverum i øst for Mjøsa, og Nord-Fron på vestsiden av Mjøsa. Vasspepper er vanlig langs kysten litt nord for Bergen, men vokser også her og der langs kysten, nord til og med Trøndelag. Men det er to enkle funn av vasspepper gjort ved Mosjøen på tyvetallet. Det høyeste stedet vasspepper er funnet, er på 410 m over havnivå noen i noen lunde nærhet av Sørsetra i Lier).

Etymologi

«Persicaria» har sitt opphav fra det latinske ordet «persicum», og «persikon» på gresk, og disse ordene er fersken på norsk. Dette navnet ble brukt på hønsegras av Leonard Fuchs i 1542.

«hydropiper» har sitt opphav fra det greske ordet «hydor», som betyr vann. Dette ordet er sammenslått med det greske ordet «piper», som betyr pepper. «Hydropiper» ble brukt av Leonard Fuchs på vasspepper også i 1542.

Det tidligere slektsnavnet «Polygonum» kommer fra de greske ordene «polys» som betyr mange. Sammen med «gonu» som betyr kne. Altså sammensatt blir det en «med mange knær» Navnet ble brukt av Scribonius Largus i år 40 og av Dioskorides ca. år 70.

Innhold og bruk

Vasspepper har en skarp smak, som også er grunnen til dens navn. Denne pepperaktige smaken kommer av seskviterpen-aldehyden polygodiol. Men vasspepper inneholder også flavanoidene quercetin, hyperin, persicarin, ramnazin og en kaliumbisulfatester av ramnazin. Vasspepper inneholder også noen garvestoffer. Garvestoffene her kan kanskje tenkes til virke blodstillende, men en kan lett finne bedre og tryggere kilder til garvestoffer. Som for eksempel eikebark og tepperot. Det er også funnet fenolen polygonolid, som har en antiflammatorisk virkning. Sammen med stoffet confertifolin, som også er bioaktive stoffer i vasspepper.

Galleri

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 208.
  2. 1 2 «GBIF - Persicaria hydropiper (L.) Spach». GBIF. Besøkt 31. juli 2022.
  3. 1 2 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2022.
  4. ↑ Lansdown, R.V. (2014). «Persicaria hydropiper. The IUCN Red List of Threatened Species 2014». Artsdatabanken. Besøkt 1. juli 2022.
  5. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av vasspepper Persicaria hydropiper for Norge.». Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2022.
  6. ↑ «Species plantarum : exhibentes plantas rite cognitas ad genera relatas, cum diferentiis specificis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locis natalibus, secundum systema sexuale digestas». BHL (Biodiversity Heritage Library). Besøkt 31. juli 2022.
  7. ↑ Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 208.
  8. ↑ Stenberg og Mossberg (2018) & s, 598.
  9. 1 2 3 «Artsdatabankens artskart». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 1. desember 2021.
  10. 1 2 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1152.
  11. 1 2 3 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1142.
  12. 1 2 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1154.
  13. ↑ Hardborne et al (1999) & s. 648} nr. 2452.
  14. 1 2 3 Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 285.
  15. ↑ Hardborne et al (1999) & s. 600 nr. 2271.
  16. ↑ Hardborne et al (1999) & s. 665 nr. 2517.

Litteratur

Eksterne lenker