Velferdspolitikk, tidligere sosialpolitikk, er den delen av offentlig politikk som omhandler befolkningens sosiale og økonomiske velferd. Den omfatter lover og administrative tiltak som har til hensikt å forebygge og avhjelpe nød, samt å sikre et grunnleggende nivå av velferdstjenester for alle innbyggere.
Et sentralt element i velferdspolitikken er tilbudet av sosiale tjenester og trygdeordninger, som blant annet inkluderer helsetjenester, pensjoner, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp. Velferdspolitikken henger ofte tett sammen med andre politiske områder, som økonomisk politikk, boligpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk.
Moderne velferdspolitikk har historiske røtter i tidligere tiders fattigomsorg, og har utviklet seg betydelig siden midten av 1900-tallet. Etter andre verdenskrig har de fleste land innført ulike former for velferdspolitikk, selv om innretningen og omfanget varierer betydelig mellom ulike land. Stater som i stor grad baserer seg på omfattende offentlige velferdsordninger omtales gjerne som velferdsstater.
Velferdspolitikk ble tidligere betegnet som sosialpolitikk. I en videre forstand kan velferdspolitikk vise til all politikk som har betydning for individers livsvilkår og velferd. Dette inkluderer områder som helsevesen, utdanning, familiepolitikk, rettsvesen og arbeidsliv.
I sin mest omfattende betydning kan velferdspolitikk også berøre normative og etiske spørsmål knyttet til menneskers liv og samliv. Eksempler på slike temaer er: