Via Aemilia

Noen viktige romerveier med Via Aemilia markert i blått.

Via Aemilia moderne Via Emilia var en via consularis som gikk mellom Ariminum (moderne Rimini) ved Adriaterhavet til Placentia (moderne Piacenza) ved elven Padus (dagens Po). Veien har navn etter Marcus Aemilius Lepidus og har gitt navn til regionen Emilia-Romagna. Den ble trolig anlagt langs en forhistorisk sti eller vei på nordsiden av Appenninene der stier fra fjelldalene kom ned på flatlandet på Po-sletten. Veien var ferdig i år 187 f.Kr. anlagt i omtrent rett linje i 260 kilometer og var utgangspunkt for etablering av byene Bologna, Modena, Reggio nell'Emilia og Parma på 180-tallet før Kr.. De fleste byer og tettbebyggelser i Emilia-Romagna ligger fortsatt langs veien (Ravenna og Ferrara er unntak). Veien dannet hovedaksen (decumanus maximus) i disse byene. Veien går fortsatt gjennom sentrum av Bologna. Via Aemilia ble brukt som grunnlag for landmåling og oppdeling av rutenett av åkrer i området (latin centuriatio). Veien har senere vært den viktigste ruten fra Lombardia til Adriaterhavet. Senere ble Via Emilia videreført til Mediolanum (Milano).

Befolkningskart for Nord-Italia der tettbefolkning i Emilia-Romagna fremgår.

Via Emilia ble anlagt som en forlengelse av via Flaminia som førte til Roma, i år 27 f.Kr. ble Augustusbuen i reist i Rimini der veiene knyttes sammen. Veien var ganske rak og gikk fra Ariminum videre til Forlì, Faenza, Bologna, Modena, Reggio nell'Emilia, Parma og så Placentia. Via Emilia krysset flere bielver til Po, blant annet Rubicon (selv om det råder en viss tvil om det var samme elven som Julius Cæsar krysset i 49 f.Kr.) og Trebbia (der Hannibal tre ganger seiret over romerne).

Via Aemilia ferdig år 187 f.Kr. og fikk navn etter den romerske konsul Marcus Aemilius Lepidus. Via Emilia ble bygd for bedre å kunne kontrollere det nylig erobrede området Gallia Cisalpina. Gallia Cisalpina hadde stor ekonomisk betydning, ettersom Posletten, som lå der, var svært fruktbar.

Romerne valgte åt ytterligere befeste sin kontroll over området ved å anlegge kolonier langs Via Emilia: på dette vis tilkom Bononia (dagens Bologna), Mutina (Modena), Reggio nell'Emilia (Reggio Emilia) og Parma. Veien fikk meget stor betydning for kolonialiseringen av området, som etterhvert kom til å betraktes som en del av Italia.

Århundrene etter at Via Emilia var bygd ble Placentia den viktigste veiknuten på Posletten. År 148 f.Kr. tilkom via Postumia (Placentia - Aquileia). År 109 f.Kr. ble Via Aemilia Scaura klar (Placentia - Genova - Pisa).

Den romerske bro over elven Marecchia utenfor Ariminum, startpunkt for Via Aemilia.

Levninger av Via Emilia, inklusive broen over Marecchia, finnes blant annet i Rimini. Byggingen av Via Emilia var et første steg i lanseringen av en intensiv romersk kolonisasjon av området. Ved tiden for det andre triumvirat (44 - 30 f.Kr.) hadde romaniseringen av detta tidligere keltiske området vært så fullstendig at provinsen Gallia Cisalpina ble avskaffet og dets territorium innforlivet fullt ut i Italia.

Veien gav navn till den del av Gallia Cisalpina gjennom hvilken den gikk. Den vestre del av området er fortsatt kjent som Emilia. Den moderne italienske administrative region Emilia-Romagna har fått navn etter veien, mens dens hovedstad Bologna har navn fra den keltiske stammen Boii.

Referanser

  1. ↑ Morigi, Alessia (2022). «Chapter 9 Urban settlement in Emilia Romagna: Between spontaneous development, grid-planning and post-antique adaptation Between spontaneous development, grid-planning and post-antique adaptation from Rome and the Colonial City: Rethinking the Grid on JSTOR». Rome and the Colonial City: Rethinking the Grid. Oxbow Books. doi:10.2307/j.ctv2gvdnpg.15. Besøkt 17. mai 2026.
  2. ↑ Geografisk leksikon. Bind 3. Oslo: Cappelen. 1981. ISBN 8202044499.
  3. ↑ Morton, H. V. (1964). reise i Nord-Italia. Oslo: Lutherstiftelsen.
  4. ↑ Italia. Oslo: Det beste. 1996. ISBN 8270102938.
  5. ↑ Kinder, Hermann (1991). Universitetsforlagets atlas. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8716101995.
  6. ↑ Ashby, T.; Fell, R. a. L. (november 1921). «The Via Flaminia». The Journal of Roman Studies (på engelsk). 11: 125–190. ISSN 1753-528X. doi:10.2307/295901. Besøkt 17. mai 2026.
  7. ↑ Grimberg, Carl (1985). Menneskenes liv og historie. Stabekk: Bokklubben. ISBN 8252511759.