Victoria Woodhull

Victoria Woodhull
FødtVictoria California Claflin
23. sep. 1838Rediger på Wikidata
Homer
Ohio
Død9. juni 1927Rediger på Wikidata (88 år)
Bredon's Norton
BeskjeftigelseAksjemegler, stemmerettsforkjemper, redaktør, politiker, journalist, kvinnesaksforkjemper, skribent, feminist Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)John Biddulph Martin (1883–1897; avslutningsårsak: ektefelles død)
Canning H. Woodhull (1853–1865; avslutningsårsak: skilsmisse)
James H. Blood (1866–1876)
SøskenTennessee Claflin
BarnByron Woodhull
Zula Maud Woodhull
PartiEqual Rights Party
NasjonalitetUSA
GravlagtTewkesbury
Medlem avDen første internasjonale
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (2001)
Signatur
Victoria Woodhulls signatur

Victoria California Woodhull (født Claflin;1838–1927) var en amerikansk suffragist, skribent, redaktør og politiker. Hun var i 1872 den første kvinne som gikk til valg for å bli USAs president. Woodhull talte for kvinners rett til å bestemme over sitt kjærlighetsliv uten innblanding fra staten (Free Love Movement).

Liv og virke

Victoria giftet seg i en alder av 15 år (1853) med Canning Woodhull. Paret fikk to barn, men skilte seg i 1864. Victoria Woodhull og hennes søster Tennessee Celeste Claflin, var involvert i spritistbevegelsen. Victoria ble et populært medium, og de to søstrene reiste rundt og underholdt med sin spiritisme. Victoria giftet seg i 1866 oberst James H. Blood som introduserte henne til ulike reformbevegelser.

Victoria Woodhull og søsteren Tennessee møtte industrimannen Cornelius Vanderbilt som var interessert i spiritisme. Han antas å ha finansiert søstrenes aksjemeglervirksomhet. De ble de to første kvinner i USA som hadde sin egen bank på Wall Street.

Woodhull utga fra 1870 det radikale, politiske tidsskriftet Woodhull and Claflin's Weekly. Tidsskriftet utga den første engelske oversettelse av Karl Marx' det kommunistiske manifest. I tidsskriftet gikk hun også inn for den såkalte Free Love Movement, som innebar at kjærlighetslivet tilhørte privatlivet, og skulle kunne skje uten innblanding fra staten. Hun var i dette spørsmålet influert av Charles Fourier.

Sammen med Elizabeth Cady Stanton var hun blant de to første kvinner til å tale i kongressen. Woodhull ble oppmuntret i sitt arbeid også av Susan B. Anthony og andre suffragetter, men Anthony trakk senere sin støtte til Woodhull da hun fant henne for radikal.

Woolhull stilte til i 1872 valg som president i USA. Valgdagen tilbrakte hun og hennes søster Tennessee i fengsel. De var anklaget for å ha brukt det offentlige postvesenet ulovlig for utsendelse av usedelige tekster; det dreide seg om en aksjemeglers deltakelse i orgier.

I 1877 flyttet Victoria og Tennessee til England. Victoria Woodhull inngikk sitt tredje ekteskap i England i 1883, med bankieren John Biddulph Martin.

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Victoria-Woodhull, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Autorités BnF, oppført som Victoria C. Woodhull, BNF-ID 11942779c[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 18873, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 8616083, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1184[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator osa20251251908, besøkt 19. juni 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62f8f5k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ www.victoria-woodhull.com[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 3 Find a Grave, Find a Grave-ID 8616083[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Find a Grave, Find a Grave-ID 8616083, besøkt 27. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  12. 1 2 «Victoria Woodhull». Biography (på engelsk). Besøkt 7. mars 2019.
  13. 1 2 3 4 5 «Victoria California Claflin Woodhull». Besøkt 7. mars 2019.
  14. ↑ David S. D’Amato. «Free Love: Victoria Woodhull». Libertarianism.org (på engelsk). Besøkt 7. mars 2019.

Eksterne lenker