Videovold, også kalt medievold, er vold som vises på videofilm eller i andre videomedier. Ordet oppstod tidlig på 1980-tallet i forbindelse med utbredelsen av videospillere til privat bruk, som førte til at voldelige filmer kunne ses hjemme.
Debatten om antatte skadevirkninger av voldsskildringer på video pågikk i 1980- og 1990-årene i flere europeiske land og i USA.
Videospilleren fikk sitt gjennombrudd i Norge i 1980 og gjennom tiåret som fulgte ble VHS-basert videoutleie en vanlig måte å se spillefilmer på. Dette undergravde kontrollen NRK og Statens Filmkontroll hadde hatt over hvilke filmer som kunne ses og gjorde nye typer filmer tilgjengelige.
Debatten om videovold startet for alvor i desember 1980, da debattprogrammet På sparket viste klipp fra en rekke voldsfilmer. Et lignende program hadde blitt sendt på svensk TV noen dager tidligere. I begge landene førte dette til en samstemt fordømmelse i pressen. Samtidig førte debatten til at folk ble gjort oppmerksomme på den nye videoteknologien, og dette ble fulgt av en økning i etterspørselen av leiefilmer. I 1982 ble straffeloven endret til å forby salg eller leie av film som gjorde «utilbørlig bruk av grove voldsskildringer» i underholdningsøyemed.
En av de mest markerte bidragsyterne i debatten var Aksjonsgruppa mot videovold, som ble dannet i 1983 av Svein Olaf Olsen, en lærer fra Kristiansand. De fikk blant annet oppmerksomhet da de i november 1984 viste klipp av voldsscener til politikere i justiskomiteen på Stortinget. Avisene skrev at klippene viste «kvinner spiddet på greip, partering, mennesker malt med kjøttkvern og autentiske drap». Aksjonsgruppa anmeldte flere filmer til politiet og ba om et statlig kontrollorgan for video.
Mye av debatten dreide seg om filmen The Exterminator fra 1980, som allerede hadde blitt forbudt for kinovisning av Statens Filmkontroll, men enkelte steder kunne leies på video. Aksjonsgruppa mot videovold gjorde flere mislykkete forsøk på å anmelde videoforhandlere for utleie av denne og andre filmer, men i februar 1984 lyktes de. Fire videoforhandlere ble idømt bøter i Kristiansand byrett for å ha leid ut filmen. Dette var den første dommen basert på straffelovens nye forbud mot videovold.
På samme tid verserte påstander om at en del av filmene var såkalte snuff-filmer, det vil si at de viste virkelige mord.
Videovoldsdebatten pågikk gjennom hele 1980-årene og deler av 1990-årene. Debatten førte til at det i 1988 ble innført tvungen registrering av alle videogram i Norge. Dette la likevel ikke så mye demper på debatten, og i 1993–1994 blusset debatten igjen opp i forbindelse med skrekkfilmen Child's play, som ble koblet til et barnemord i Storbritannia i 1993 der to år gamle James Bulger ble drept av to 10-åringer. Faren til de to guttene hadde leid Child's Play 3 en måned tidligere, og dommeren i saken mente videovold kunne ha påvirket dem.
Utover 1990-årene døde debatten og siden 2000-årene er videovold og medievold ord som knapt brukes i media lenger. I Norge ble filmsensuren for spillefilmer avskaffet i 2003. Mange av de mest omdiskuterte filmene ble utgitt usensurert, hovedsakelig på DVD.
Debatten om videovold har blitt brukt som eksempel på en moralsk panikk, altså en overreaksjon på atferd som avviker fra rådende normer.
I Norden, Tyskland og Storbritannia var det en lignende debatt. Særlig i Storbritannia var debatten til tider hard og det medførte at lovgivningen også der ble skjerpet inn i midten av 1980-årene. Fenomenet ble der kjent som Video-nasties.