Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen (født 24. mai 1979 i Kristiansand) er en norsk mann som er dømt for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia-saken i 2000. Han ble også dømt for flere tidligere overgrep av en annen jente, herunder voldtekt. I 2009 fikk han tilleggsdom for drapstrusler.

Han soner siden 2002 en forvaringsdom med en tidsramme på 21 år som er lovens strengeste straff. Kristiansen har vært fengslet siden 2000. Dommen i Baneheia-saken bygget i hovedsak på Jan Helge Andersens forklaring, understøttet blant annet av Kristiansens psykologiske profil og overgrepshistorikk, samt mistenkelig atferd, DNA-spor, mobiltelefonlogg og uoverenstemmelser i hans forklaring.

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig i Baneheia-saken og har flere ganger bedt om å få saken gjenopptatt. Gjenopptakelseskommisjonen bestemte i 2021 at Kristiansen skal få prøvet saken ved en ny ankebehandling i lagmannsretten. Kriminalomsorgen innstilte samtidig på å forlenge dommen med fire år.

Bakgrunn

Kristiansen vokste opp i Kristiansand. «Han har vært en plage for omgivelsene. Han sjikanerte kvinner med tilrop og fornærmelig adferd», uttalte aktor i straffesaken, Edward Dahl.

Han og Jan Helge Andersen ble beskrevet som einstøinger som heller ville omgås barn enn jevnaldrende. Med dem lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente. Han har også erkjent å ha kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes. Hans hovedinteresser er beskrevet av Jan Helge Andersen å ha vært sex og porno, og han skal ha hatt en oppblåsbar pornodukke.

Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som renovasjonsarbeider i Kristiansand kommune. Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen Kvadraturen skolesenter. Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Baneheia-drapene, sluttet han som renovasjonsmedarbeider og begynte å jobbe for en malermester.

En tid var han aktiv i Heimevernsungdommen.

Kristiansen gikk på mekanikerlinjen ved Kvadraturen skolesenter i Kristiansand. Før han ble pågrepet jobbet Kristiansen som søppeltømmer i Kristiansand kommune. I forvaringsanstalten har han utdannet seg til sveiser og blitt kirketjener.

Baneheia-saken

Utdypende artikkel: Baneheia-saken

Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i Baneheia 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og de ble funnet voldtatt og drept ved tjernet «3. stampe» to dager senere. Dermed ble en omfattende jakt på gjerningsmennene, som varte hele sommeren 2000, innledet. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene.[trenger referanse] Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb.

Rettssak

I 2001 begynte saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for overgrep mot to andre mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på Paulsen og Sørstrønen.

Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i Agder lagmannsrett.

Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og dommen ble dermed rettskraftig.

Dommen la til grunn at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen. Ifølge dommen i lagmannsretten skal Kristiansen ha lokket jentene i Baneheia til seg, truet dem til å kle av seg, voldtatt en eller begge, drept en eller begge med kniv, kledt på dem igjen og skjult likene. Han nektet straffskyld, men ble ikke trodd. Ifølge dommen var Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld».

Retten la hovedvekten på en detaljert forklaring fra Andersen. Retten la også vekt på Kristiansens psykologiske profil og historikk med overgrep mot barn, og den rettspsykiatrisk sakkyndige Kjell Noreik uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig», har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep». Noreik kom frem til at Kristiansen har mangelfullt utviklede sjelsevner. Hans intelligenskvotient ble målt til 83, noe som er under gjennomsnittet.

Retten vektla også at Kristiansen hadde løyet i avhør om sine bevegelser i Baneheia, forsøkt å legge skylden på Andersen i den andre overgrepssaken han ble dømt for og oppført seg mistenkelig etter drapene.

Overgrep mot andre barn

Kristiansen ble også dømt for gjentatte overgrep, herunder voldtekt, mot en annen jente i perioden fra hun var syv til ni år mellom 1994 og 1996, på et tidspunkt Kristiansen var 15–17 år. I byretten ble han dømt for overgrep mot jentas bror. Han ble strafferettslig frifunnet av lagmannsretten som dømte ham som erstatningsansvarlig for overgrep. Lagmannsretten konkluderte med at det var sannsynlighetsovervekt for at Kristiansen hadde forgrepet seg på den da 5–6 år gamle gutten.

TV 2s opptak av Kristiansens reaksjon på dommen

TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste dette i TV 2s nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen som småflirende og tyggende på tyggegummi går ut av rettslokalet. Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer Tore H. Pettersen, som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».

Sjefredaktør Kåre Valebrokk, som hadde godkjent at opptaket skulle sendes, ble ilagt et forelegg på 25 000 kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff og heller ikke fotografen som tok filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3-2 forkastet anken under henvisning til EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).

Soning

Viggo Kristiansen soner i Ila fengsel og forvaringsanstalt, hvor han sitter på Annekset, en spesialavdeling for innsatte som er svakt sosialt fungerende, har adferdsvansker, tilpasningsvansker og lignende, med behov for særlig tilsyn. Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og er «ganggutt» på avdelingen. Han er også blitt kirketjener.

Han har sittet i fengsel siden han ble pågrepet 13. september 2000 og soner fra 2002 som forvaringsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt. I 2009 ble han i Asker og Bærum tingrett dømt for drapstrusler mot en fengselsbetjent.

Forvaringsdommen innebærer at Kristiansen kan holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kommer frem til at han fortsatt er farlig.

Dom for drapstrusler i 2009

I 2008 ble Viggo Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å ha sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.

Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede sonet en forvaringsstraff på 21 år, fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen vil likevel kunne føre til at han nektes permisjon fra fengselet og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse (forvaringsfanger kan i prinsippet holdes fengslet på ubestemt tid, så lenge de fortsatt vurderes som farlige).

Avslag på prøveløslatelse

I 2010 uttalte Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt at Kristiansen krevde å bli løslatt på prøve etter utløpet av minstetiden på ti år. I 2014 hadde han endret mening og uttalte at han ikke ville søke om prøveløslatelse, og at han foretrakk å sitte i fengsel i 20 eller 30 år til fremfor å sende en slik søknad. I 2021, etter vedtak i gjenopptakelseskommisjonen, endret han mening og søkte om løslatelse. Få dager senere fikk han avslag på prøveløslatelse.

Forlengelse av forvaring fra 2021

I februar 2021 ble det kjent at Kriminalomsorgen innstilte på å forlenge Kristiansens straff med fire år utover tidsrammen på 21 år. Innstillingen bygget på en sakkyndig rapport fra desember 2020, der de sakkyndige konkluderte med at Kristiansen fortsatt er farlig. De sakkyndige mente Kristiansen har vist liten samarbeidsvilje under soningen, ikke deltatt i et egnet behandlingsopplegg i regi av fengselet og oppført seg truende, og at gjentakelsesfaren for alvorlige kriminelle handlinger ble vurdert som reell og kvalifisert.

Gjenopptakelse

Kristiansen begjærte den delen av straffesaken sin som gjaldt Baneheia-drapene gjenopptatt i alt fem ganger og påklaget i tillegg to av kommisjonens vedtak.

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig i drapene og voldtektene i Baneheia, men har innrømmet voldtektene og overgrepene mot en annen jente som han også ble dømt for.

I et åpent brev fra 27. februar 2002, trykket i flere norske aviser, hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Baneheia-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få gjenopptatt saken, og Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke permisjon fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med Fritz Moen, og beskrev sin egen rettssak som absurd. Videre sa Kristiansen at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, blant andre onkel, tante og fetter, stilte opp til intervjuer i pressen, der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse». De gjentok at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Kristiansens fetter deltok i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen. Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen alibi for at han ikke utførte drapene, reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Den 15. juni 2010 avgjorde gjenopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.

16. desember 2014 avviste gjenopptakelseskommisjonen for fjerde gang Kristiansens begjæring om å få saken gjenopptatt, som var sjette gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet medregnet to klager over avslagene.

I juli 2016 sendte Kristiansen gjennom sin advokat Arvid Sjødin sin femte begjæring om gjenopptagelse. Begjæringen vedla en rapport laget av sivilingeniør Harald Sivertsen som hevder å utelukke at Kristiansens mobiltelefon var på åstedet. Begjæringen hevdet også at retten ikke forstod hva de sakkyndige uttalte. Begjæringen tok også opp spørsmålet om DNA-beviset på nytt.

De fire foreldrene til Lena og Stine Sofie kritiserte i 2020 Kristiansens støttespillere og mediedekningen av kampanjen for gjenopptagelse for en ensidig fremstilling basert på utelatelser av de bevisene som taler for at Kristiansen er skyldig. Også tidligere kriminalsjef i Agder Arne Pedersen mente samme år at ensidige medieoppslag skaper forvirring om domstolenes bevisvurderinger, og at Kristiansen ikke har presentert noe nytt som gir grunnlag for å så tvil om dommen.

Ny behandling i 2021

Gjenopptagelseskommisjonen besluttet 18. februar 2021 med tre mot to stemmer at saken skal gjenopptas. Det var Kristiansens femte gjenopptagelsesbegjæring og syvende gang en gjenopptagelsesbegjæring ble behandlet, medregnet to klager over tidligere avslag.

Avgjørelsen fra kommisjonen uttalte at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig». Flertallet i kommisjonen uttalte som sitt synspunkt at «selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig, foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet». Mindretallet, herunder kommisjonsleder Siv Hallgren, uttalte at det «ikke [er] fremkommet noe avgjørende nytt knyttet til Andersens forklaring som svekker bevisbildet mot Kristiansen. Det synes å være på det rene at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer». Mindretallet la blant annet stor vekt på Kristiansens «psykologisk[e] profil og forhistorie med seksuelle overgrep mot barn» og at han løy om å ikke ha vært i Baneheia i avhør, forhold som hele kommisjonen sluttet seg til som momenter som talte i retning av at Kristiansen er skyldig. De la også vekt på at Andersen hadde forklart seg riktig om Kristiansens overgrep i de andre overgrepssakene.

Statsadvokatene i Agder skrev i en pressemelding at «avgjørelsen fra kommisjonen innebærer ikke at Agder lagmannsretts dom av 25. februar 2002 er opphevet, men at Kristiansen nå har krav på fornyet ankebehandling. Kristiansen er fremdeles under soning etter Agder lagmannsretts dom, og avgjørelsen til kommisjonen innebærer ikke at statsadvokaten per nå vil begjære ham løslatt». Ved beslutning om gjenåpning vil saken gjennomføres ved en annen lagmannsrett og Høyesteretts ankeutvalg vil avgjøre hvilken lagmannsrett som skal behandle saken på nytt.

Bistandsadvokat for ofrenes familier, Håkon Brækhus, uttalte at «flertallet mener det er noe nytt omkring dette DNA-beviset. Jeg har derimot ikke kunnet se at det er mye nytt. Det gjør heller ikke mindretallet». Han kritiserte Kristiansens mange gjenopptagelsesbegjæringer og sa at Kristiansen ikke har gitt de pårørende fred siden domfellelsen. De pårørende kritiserte at «Viggo og hans støttespillere er gitt en mikrofon som har skapt et [...] ubalansert bilde i media».

Uses material from the Wikipedia article Viggo Kristiansen, released under the CC BY-SA 3.0 license.