
Vihāra (sanskrit; devanagari: विहार) er generelt sett et navn på et buddhistisk kloster for munker. Begrepet er gammelt og i tidlige sanskrit og pali tekster, var det navnet på et arrangement i rom eller fasilitieter for glede og underholdning. Begrepet utviklet seg til et konsept innenfor arkitektur som refererer til et levende kvartal for munker med en delt åpen plass, spesielt innenfor buddhismen. Begrepet er også funnet i Ajivika, hinduistisk og jainistisk klosterlitteratur, og refererer vanligvis til et midlertidig tilfluktsted for vandrende munker eller nonner under de årlige indiske monsumene.