
Vinjeboka (Ms.8° 1059) er den eldste bevarte trolldomsboken i Norge og en av de eldste medisinske kildene i landet.
I Norge finnes det omkring 100 svartebøker fra perioden 1650–1850, men papiret i Vinjeboka er fra 1480, og teksten fra 1520 eller tidligere. Den ble funnet under gulvplankene i Vinje stavkirke i 1796.
Vinjeboka er enestående også ved at den dokumenterer religiøsitet og mentalitet fra før reformasjonen i Norge. Innholdet, blant annet urtemedisinske oppskrifter og legeråd, er også ukjent fra andre kilder. Den inngår siden 2016 i Norges dokumentarv.
Det finnes yngre svartebøker fra andre steder i landet. Med unntak av den såkalte legeboken fra Ulvik (tidlig 1500-tall) er Vinjeboka mer enn 100 år eldre enn lignende bøker. Denne type bøker var kjente i Nord-Europa siden tidlig middelalder og et tydelig skille mellom folkelige og lærde medisinske råd kom i moderne tid. Bruk av urter kombinert med fremføring formler var vanlig og det var vanlig med forbindelser til før-kristne tradisjoner.
Folketroen var opptatt av prester som «kunne mer enn sitt fadervår» og hadde svartebøker. Prester stod i gammel tid overfor langt flere oppgaver enn prester i moderne tid, og trengte kunnskap om medisin og legekunst i sitt virke.
Vinjeboka er skrevet av en velskolert person som hadde lært latin og forstod teologiske og liturgiske referanser. Boka inneholder 11 hymner til jomfru Maria.
Boka beskriver metoder for å avsløre tyver, formler for å gjøre fiendens sverd sløve og bruk av skulderbladet fra padde for å erobre en kvinne. Den omhandler også veterinærmedisin, blant annet angivelige kurer mot rabies og behandling av fortryllede sauer. Videre inneholder boka råd mot blant annet brannsår, dårlig ånde, stær (øyelidelse) og vattersott, samt detaljerte oppskrifter på salver og andre remedier. En viktig del gjelder behandling av sykdommer hos hest, som var et verdifullt husdyr.
Ifølge Olav Tveito er det upresist å betegne bokas innhold som svart magi. Han mener det i hovedsak dreier seg om «hvit» magi, med råd for hverdagslige problemer.
Boka måler 4,8 × 7,0 cm og var uten fuktskader da den ble funnet. Alle bladene er godt bevart, og skriften fullt leselig. Historiker Oskar Garstein mener den gode tilstanden tyder på at boka først ble gjemt under gulvplankene nærmere 1796.
Den bevarte Vinjeboka har 106 sider, men Garstein antar at to blad (fire sider) er revet ut av originalen. Fire av papirprodusentens vannmerker er synlige, og ved hjelp av disse kan produsenten spores til Frankrike eller Luxembourg i årene 1477–1486.
Det er minst 12 ulike håndskriftformer i boka, både eldre og yngre gotisk. Språkformen varierer og er i hovedsak en senmiddelaldernorsk-dansk form med stort innslag av norske ord og former, samt rent dansk. Typisk telemarkmålføre finnes ikke i boka.
Innholdet er helt preget av katolsk tro, uten spor av de nye ideene som kom fra Luther i 1517. Garstein antar at den opprinnelige eieren var Hans Larensson, sogneprest i Seljord i 1480 og Vinje fra 1492. Funnet i kirken tyder på at prestene benyttet seg av slike bøker, trolig også etter reformasjonen.
Vinjeboka har etter 1796 vært oppbevart ved Oslo katedralskoles bibliotek.
Det var trolig presten Marcus Monrad som sendte boka til rektor Niels Treschow. Katedralskolens bibliotek var det viktigste utenfor Trondheim og fungerte på den tiden som nasjonalbibliotek.