Vintermygg (Trichoceridae) er en liten familie av middelsstore, slanke mygg. De ligner stankelbein, men er ikke nært beslektet med disse.
Utseende
Hos vintermygg når ganske mange årer vingekanten, analåren (A) har en skarp bøy og svinger rett bakover. Langsgående årer: C: costa; Sc: subcosta; R: radius; M: media; Cu: cubitus; A: anal. Tverrårer: h: humeral; r-m: radial-medial; bm-cu: basal medial-cubital; dm-cu: discal medial-cubital. Celler: dm: discalcellen.
Foto: Giancarlo Dessì
Vintermyggene er som oftest grå-brunlige på farge. Hodet er lite, med store fasettøyne og tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, tråformede med 18 ledd. Munnfølerne (palpene) er ganske korte. Vingene er store, lange og slanke med et årenett som ligner stankelbeinenes, men kan skilles fra disse på at det er noen flere årer som når vingekanten og at analåren (A) har en skarp bøy og svinger rett bakover. Beina er lange og tynne med veldig små eller helt uten sporer på tibia.
Larvene lever i strølaget. De er hvitaktige, uten bein, men med en velutviklet hodekapsel. Åndehull (spirakler) finnes på det andre og det siste segmentet.
Levevis
Vintermyggene er en av de få insektgruppene som hovedsakelig er aktive som voksne i vinterhalvåret. Arter i slekten Trichocera kan påtreffes mellom oktober og april, og er i aktivitet når temperaturen kommer over frysepunktet. Myggene danner svermer der de «danser» ved å fly opp og ned. De sjeldnere artene i slekten Cladoneura flyr i sommerhalvåret.
Det er på verdensbasis beskrevet fire slekter vintermygg med til sammen litt over 110 arter. Denne oversikten har med nordiske arter.
Slektene (og noen underslekter av Trichocera) kan bestemmes ut fra Dahl & Alexander (1976) som utbredelsesdataene i den følgende listen er basert på.
I Europa er slektene Trichocera og Cladoneura (tidligere navn: Diazosma) kjent, begge er rapportert fra Norge. Det er derimot ennå ikke gjort noen systematisk kartlegging av familien i Norge.
Dahl, C. & Alexander, C.P. 1976. A world catalogue of Trichoceridae Kertesz, 1902 (Diptera).Entomologica Scandinavica 7: 7-18
Dahl, C. og Krzeminska, E. 1997. Trichoceridae. Side 227-237 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.) Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera, Volume 2. Science Herald, Budapest.
Freeman., P. (1950). Trichoceridae Handbooks for the Identification of British Insects 9 (2) Diptera. R. L. Coe, P. Freeman and P. F. Mattingly. London.
Kjærandsen, J. 1993. Diptera in mines and other cave systems in Southern Norway.Entomologica Fennica 4: 151-160
Laurence, B. (1957). The British species of Trichocera (Diptera: Trichoceridae). Proceedings of the Royal Society of London, Series A 32(7-9): 132-138
Nielsen, B. O. 1970. Some remarks on the identification of Danish Wintergnats (Diptera, Nematocera, Trichoceridae). Flora Fauna, Silkeborg Volume: 76: 33-42
Shtakelberg, A.A. 1988. Family Trichoceridae (Petauristidae). Keys to the insects of the European part of the USSR. Volume 5: Diptera and Siphonaptera. Part 1.: 68-71
Stary, J. & Martinovsky, J. 1993. A review of the genus Diazosma (Diptera: Trichoceridae). European Journal of Entomology 90: 79-85
Stresemann, E. et al. 1990. Exkursionsfauna von Deutschland. Band 2/2. Wirbellose: Insekten. Zweiter Teil. 7. Auflage. Exkursionsfauna von Deutschland. Band 2/2. Wirbellose: Insekten. Zweiter Teil. 7. Auflage.: 1-424
Wahlgren, E. 1922. Tvavingar. Diptera. Forsta underordningen Orthorapha. Forsta gruppen Myggor. Nematocera. Svensk Insektfauna Volume: No.,25 Issue: 2: 205-273
Zhang, J. 2006. New winter crane flies (Insecta: Diptera: Trichoceridae) from the Jurassic Daohugou Formation (Inner Mongolia, China) and their associated biota.Canadian Journal of Earth Sciences 43: 9-22
