Virland (tysk og svensk: Wierland, estisk: Virumaa) er et historisk landskap i det nordøstlige Estland. Det historiske Virland er i dagens Estland delt mellom to fylker: Lääne-Virumaa og Ida-Virumaa (Vest- og Øst-Virland).
De første skriftlige kildene som nevner Virland, er tre runesteiner fra 1000-tallet i Uppland i Sverige. Alle tre handler om mødre som sørger over falne sønner. Virland nevnes også i islandske middelalderskrifter som Orvar-Odds saga og Hauksbók, som et av landskapene langs seilingsledene i øst befolket av østersjøfinske stammer.
Virland-navnet er ikke sikkert forklart av språkforskerne. Navnet kan ha sammenheng med østersjøfinske ord som veer, «kant», viir, «stripe», virukas, «sterk», viru, «strømvirvel», eller et personnavn. Det kan også være et lån fra urbaltoslavisk wī́ˀras, «mann».
Virland og Harrien kom under dansk herredømme som Hertugdømmet Estland etter slaget ved Lyndanisse i 1219. Kong Valdemars jordebok er derfor en tidlig kilde til de lokale samfunnsforholdene. Det var danskene som befestet Virlands hovedby Rakvere (Wesenberg). Kong Valdemar Atterdag pantsatte Hertugdømmet Estland til Den tyske orden i 1346. Virland kom senere, som resten av Estland, under svensk og russisk styre, før Estland ble en selvstendig stat i 1918.