Vorkutlag

En av leirene i komplekset, 1940-årene
Skisse fra etter 1950
Gravfelt for litauiske fanger

Vorkuta korrektive arbeidsleir (russisk: Воркути́нский исправи́тельно-трудово́й ла́герь, tr. Vorkutínsky ispravítel'no-trudovóy láger'), ofte kjent som Vorkuta Gulag eller Vorkutlag, var lokalisert noe nord for byen Vorkuta i RSFSR i Sovjetunionen, og var i drift fra 1932 til 1962.

Vorkuta Gulag var en av de største leirene i GULAG-systemet med 73.000 fanger da den var på sitt største i 1951, og hadde sovjetiske og utenlandske fanger, blant dem krigsfanger, dissidenter, politiske fanger ("«statsfiender») og vanlige kriminelle som ble satt inn som tvangsarbeidere i kullgruveverket. Vorkuta Gulag var stedet for Vorkuta-opprøret i juli 1953.

Historie

Vorkuta Gulag ble opprettet av sovjetiske myndigheter i 1932, på et sted i elven Petsjoras vassdrag, og innen Komi ASSR i den russiske SFSR, omtrent 1 900 kilometer fra Moskva og 160 kilometer nord for polarsirkelen. Byen Vorkuta ble opprettet for å støtte leiren, som ble bygget for å utnytte ressursene til Petsjoras kullområde, det nest største kullomfåde i Sovjetunionen. Det var omtrent 132 underleirer i Vorkuta Gulag-systemet på høyden av dets bruk i det sovjetiske fengselssystem. Fra 1939 ble polske fanger bragt til Vorkuta etter den sovjetske okkupasjon av den østlige nær halvpart av Polen frem til den tyske invasjon av Sovjetunionen i 1941. Vorkuta ble da også brukt for tyske krigsfanger tatt til fange på østfronten i andre verdenskrig samt kriminelle, sovjetiske borgere og de fra sovjetallierte land som ble ansett for å være dissidenter og «statsfiender» i sovjettiden.

Vorkuta-opprøret fant sted ved Vorkuta Gulag i juli 1953, da innsatte i forskjellige leirer som ble tvunget til å arbeide i regionens kullgruver gikk i streik. Opprøret, som begynte som en for det meste passiv streik, eskalerte til en streik som involverte 18 000 innsatte over hele Vorkutas leirsystem og varte i omtrent to uker. Den 1. august beordret Vorkuta Gulags leirsjef Derevjanko troppene til å skyte mot de streikende, noe som kostet minst 53 arbeidere livet. Estimatene varierer.

Vorkuta-leiren ble gradvis nedlagt på ordre fra det sovjetiske innenriksdepartement og til slutt helt stengt i 1962. Et stort antall sovjetiske borgere som var tidligere fanger forble bosatte i Vorkuta, enten på grunn av restriksjonene dom de var ilagt hva gjaldt hvor de fikk bosetten seg, eller deres dårlige økonomiske situasjon, eller mangel av steder å reise til. «Memorial», en russisk menneskerettighetsorganisasjon som fokuserer på å registrere og publisere menneskerettighetsbruddene av Sovjetunionens totalitarisme, anslår at av de 40.000 menneskene som mottar statlige pensjoner i Vorkuta-området, er det 32.000 tidligere Gulag-innsatte eller deres etterkommere.

Noen kjente fanger

Litteratur

Referanser

  1. ↑ «Memorial website». Arkivert fra originalen 4. januar 2012. Besøkt 11. april 2022.
  2. ↑ Robert Conquest, Paul Hollander: Political violence: belief, behavior, and legitimation, p.55, Palgrave Macmillan;(2008) ISBN 978-0-230-60646-3