| Walter Frank | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. feb. 1905 Fürth | ||
| Død | 9. mai 1945 Braunschweig | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, kommentator | ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Walter Frank (pseudonym: Werner Fiedler, født 12. februar 1905 i Fürth i Tyskland, død 9. mai 1945 i Groß Brunsrode ved Braunschweig) var en tysk historiker. Han var ordførende for Reichsinstitut für Geschichte des neuen Deutschlands, som blant annet hadde som oppgave å bygge opp om Det tredje rikes antijødiske politikk. Til tross for sitt syn og sin politikk ble han aldri medlem av NSDAP.
Walter Franks familie - faren var militær embedsmann - flyttet i 1910 i München. Franks politiske formasjon ble preget av Münchner Räterepublik tidlig i 1919 men fremfor alt av ølkjellerkuppet i november 1923. Han ble således en tidlig tilhenger av nasjonalsosialismen og ble utpreget antisemitt. Han ble imidlertid aldri medlem av nazipartiet. Mens familien i 1921/22 bodde i Nürnberg, besøke han regelmessig foranstaltninger arrangert av utgiveren av Der Stürmer, Julius Streicher. Frank ble sent i ungdommen medlem av Deutschnationaler Jugendbund.
På 1920-tallet studerte han historie under Hermann Oncken, Karl Haushofer og Alexander von Müller ved universitetet i München. Han disputerte i 1927 på en avhandling om Adolf Stoecker.
Frank begikk selvmord kort etter Tysklands betingelsesløse kapitulasjon. Han anså at en verden uten Adolf Hitler var meningsløs.