Et essay er en sakprosatekst der forfatteren utforsker et emne gjennom en utprøvende og reflekterende tilnærming. Hensikten er gjerne å belyse emnet fra nye vinkler, ikke nødvendigvis å komme frem til et svar eller en endelig konklusjon. Sjangeren oppstod på 1500-tallet og deles i norsk sammenheng gjerne i personlig essay og saksessay. I Norge regnes Ludvig Holberg som sjangerens opphavsmann.
Ordet «essay» kommer av det franske essai som betyr «forsøk». Sjangeren har navn etter den franske filosofen og forfatteren Michel de Montaigne, som i 1580 utga Les Essais, en samling personlige refleksjoner over forskjellige emner.
Den engelske filosofen og forfatteren Francis Bacon publiserte i 1597 en samling tekster om dagligdagse emner under tittelen Essayes. Disse var kortere og mer saklig i sin form. De to regnes som opphavsmenn til hver sin retning innen sjangeren, Montaigne til det personlige essayet, Bacon til saksessayet.
«Essayet er en metasjanger. Det handler om å stoppe opp og vurdere hva du holder på med. Dersom jeg skriver en avhandling om et emne, så kunne jeg plutselig stoppe midt ute i avhandlingen og si: Men stopp lite grann nå, det har vært et forferdelig vær i dag, og jeg lurer på om jeg skal skrive videre. Idet jeg skriver slik, blir jeg essayist. Da har jeg fått vist at jeg selv er til stede i teksten, og slik sett nærmer essayet seg lyrikken og fortellingen. Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn. Det er den jeg tror mest på. Essayet er den sakprosaformen som tør å innrømme at den er kunstig. Den er altså kunstprosa.»
Det personlige essayet skrives gjerne i jeg-form og bygger på forfatterens egne refleksjoner og erfaringer. Formen er undersøkende og kan inneholde digresjoner, assosiasjoner og innfall som belyser emnet fra forskjellige vinkler. Essayet er ikke ensidig argumenterende og presenterer vanligvis ikke et ferdig standpunkt. I stedet inviterer det leseren til å reflektere og trekke sine egne slutninger. Språket kan være lekent, humoristisk eller ironisk, men formålet er først og fremst å vekke ettertanke.
I saksessayet står saken i sentrum, mens forfatteren selv trer mer i bakgrunnen. Formen er saklig og strukturert og søker å analysere og avklare temaet som behandles, og omtales også som formelt eller formalt essay. Saksessayet ligger nærmere den vitenskapelige artikkelen enn det personlige essayet, men gir fortsatt rom for forfatterens egne vurderinger og refleksjoner.
Ludvig Holberg regnes som opphavsmannen til den dansk-norske essaytradisjonen. I 1744 utga han Moralske tanker hvor han reflekterte over ideer og fenomener i dagliglivet.
Aasmund Olavsson Vinje la senere grunnlaget for en nynorsk essaytradisjon. Reiseskildringen Ferdaminni, utgitt i 1861. Der skildrer han sine opplevelser og møter med mennesker på sin vei til Trondheim for å overvære kroningen av Karl IV.
Knut Hamsuns verk Fra det ubevisste sjeleliv fra 1890 er et annet tidlig eksempel på sjangeren i Norge. Her argumenterer Hamsun for en ny litteratur som undersøker og viser menneskets kompliserte sjeleliv. Dette mente han var nødvendig for å motvirke det han så som datidens overfladiske litteratur.
Av nyere norske essayister finner vi blant andre Gunnhild Øyehaug, Marit Eikemo og Karl Ove Knausgård. De representerer varianter av det moderne essayet, med personlige perspektiver og refleksjoner over mange tema.