Wikipedia:Lister

Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis.

Lister på Wikipedia har tre hovedformål:

Informasjon

Lister kan være en verdifull informasjonskilde. Dette gjelder spesielt for strukturerte lister. Eksempler på dette er lister som er organisert kronologisk, gruppert etter emne eller lister med kommentarer.

Navigasjon

Hvis brukeren leser Wikipedia uten et bestemt forskningsmål i sikte, vil vedkommende sannsynligvis bruke listen under Se også. Hvis brukeren har et bestemt forskningsmål, og det kun er ett eller to ord som beskriver emnet (og brukeren vet hvordan ordene staves), vil vedkommende sannsynligvis bruke søkeboksen. Hvis brukeren har en generell forestilling om hva vedkommende leter etter, men ikke vet den nøyaktige terminologien, vil vedkommende sannsynligvis bruke lister over relaterte emner.

Utvikling

Noen lister er nyttige for utviklingen av Wikipedia. Lister over relaterte emner gir en indikasjon på verkets status, hvilke artikler som er skrevet og hvilke som ennå ikke er påbegynt.

I likhet med kategorier kan lister brukes til å holde oversikten over endringer i de opplistede artiklene, ved hjelp av Relaterte endringer-funksjonen. I motsetning til kategorier gir lister dessuten anledning til å oppdage sletting av artikler i listen, og inneholder en historikk over listens innhold. Kategorier er indekser/innholdsfortegnelser, ikke en automatisert form for lister.

Navn på lista

Bruk en ubestemt flertallsform og gi en eller flere tilleggsbegrensinger. For eksempel Liste over britiske monarker, Tettsteder i Hedmark eller Naturhavner i Oslofjorden.

Gode lister

Fullførte, gjennomarbeidede og godt organiserte lister kan gis status som God liste.

En god liste bør ha kvalitet både selve lista og i de artiklene som inngår i lista. Vektleggingen mellom liste og artikler vil variere avhengig av emnet, og det bør være rom for å gi God-liste-status til lister hvor lista selv er informasjonsbæreren, hvor hovedvekten av arbeidet og informasjonen ligger i organiseringen av stoffet i lista.

Kriterier for gode lister

1. Lista må dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier (eksempel: Liste over broer i Norge etter lengde, men ikke Liste over kjente astronomer)
2. Lista skal ha en innledning som gjør rede for forhold rundt gruppen som helhet, beskriver utviklingstrekk og eventuelt også for utvalgspremisser som ligger til grunn. Lengden på innledningen kan variere med emnet. For noen emner er det naturlig å ha en egen artikkel for saken, og en separat listeartikkel (se USAs president og Liste over USAs presidenter som eksempel); for andre emner vil et slikt skille være unaturlig (se Hundefamilien som eksempel).
3. Lista skal være ryddig redigert og bør normalt være illustrert med relevante bilder med avklart lisens.
4. Lista skal normalt peke til artikler om det som beskrives, ikke til indirekte indikatorer (eksempel: en liste over slag under andre verdenskrig skal peke til Slaget om Stalingrad, Slaget ved Kursk osv, ikke til Stalingrad og Kursk)
5. Alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel. Antall enheter på lista bør være førende for hvor lange enkeltartiklene bør være. På en lang liste med mange artikler tåler artiklene å være korte, mens en kort liste krever mer arbeid på hver av artiklene.

Se også de engelske kriteriene i Wikipedia:Featured list criteria: godt språk, god innledning, uttømmende, velorganisert, i tråd med stilmanual, pent utseende og stabil redigeringshistorie.

Vanlige lister

Veldig kort skal en liste kunne begrunnes hvorfor listens elementer henger sammen og hvorfor den eksisterer

1. en liste skal kunne avgrenses (dvs det skal være tydelig beskrevet hva den inneholder og hvorfor listens elementer er samlet og derigjennom skal det også være synlig hva som ikke skal med), listen skal ikke kunne bygges ut i det uendelige (alt om "ett ord" i hele verden skal ikke med i en liste),
2. det skal være mulig å gjøre listen komplett (jf avgrensning),
3. listen skal ikke være en tilfeldig samling informasjon (jf avgrensning)
4. enten skal listen ha referanser eller så skal elementene i listen ha referanser som dokumenterer hvorfor artiklene er med i listen (avgrensningen til listen skal kunne gjenfinnes i referansene),
5. listen skal være noe mer enn en kategori (den skal si noe mer om hvert listeelement enn en kategori gjør), den skal være noe mer enn en lenkesamling til artikler.
6. en liste behøver ikke være ferdig. Lister kan være ukomplette og ha behov for å bygges ut, men det skal fremgå at den ikke er komplett.
7. en liste skal ha naturlige utspring i enten en eller flere artikler som utdypende liste eller kunne inkluderes i en «Se også»-seksjon. Lister som heter lister og ikke kan knyttes an til noen artikler er det ingen som finner frem til siden å skrive «liste over …» i søkeruten gir så mye treff at det er ikke meningsfullt for leseren. Lister som ingen finner frem til har liten eller ingen verdi.

Fotnoter