Wikipedia:Systematisk skjevhet
Wikipedia på bokmål og riksmål kan antas å ha en systematisk skjevhet i innholdet som følge av bidragsyternes demografi.
Den typiske bidragsyteren på bokmåls-/riksmåls-utgaven av Wikipedia er (1) mann, (2) teknisk innrettet, (3) formelt utdannet, (4) født, oppvokst og bosatt i Norge, og (5) i tyve-, tretti- eller førtiårene[trenger referanse].
- For å kunne bidra til Wikipedia må en bidragsyter kunne lese og skrive, ha tilgang til en datamaskin og internett og kunne bruke det. Om lag 70 prosent av alle mennesker i verden har ikke slik tilgang pr. 2011 og presentasjon av deres situasjon kan lide under det. Mennesker uten tilgang til datamaskiner og Internett er mennesker i utviklingsland, fattige mennesker i utviklede land, funksjonshemmede og eldre. Etniske minoriteter og mennesker med minoritetsspråk har også ofte mindre tilgang til informasjonsteknologi. Presentasjon av emner viktige for folk i land med høy grad av analfabetisme kan man også tenke seg blir underrepresentert.
- Selv blant mennesker som har en PC med tilgang til Internett er det en klar tendens til at bidragsytere til Wikipedia ikke tilsvarer et gjennomsnitt av samfunnet. De fleste brukere av Wikipedia er ikke klar over at alle kan bidra, eller tenker kanskje at «det er ikke for slike som meg». Noen kunnskapsområder kan derfor bli svært godt dekket, mens andre viktige områder står nesten uten dekning; eller har artikler av svært dårlig kvalitet.
Skjevhet
Systematisk skjevhet i skriving av artikler viser seg ved at stoffet er farget av de erfaringer og eventuelle fordommer bidragsyterne har. Hver bidragsyter lager artikler utfra hva hun eller han kan – eller tror man kan – noe om. At man bidrar frivillig er Wikipedias basis, det er imidlertid viktig å være seg bevisst at det slik kan oppstå skjevheter i artiklene. Skjevhet finnes gjerne i to hovedformer; mangel på artikler om bestemte områder, eller mangel på perspektiv overfor emner.
- Manglende artikler om bestemte emner er idag den vanligste skjevheten i Wikipedia. Verdens to mest befolkningsrike land, Kina og India er for eksempel svært dårlig dekket av artikler.
- Den andre formen for skjevhet er innenfor artikler hvor man beskriver allmenne fenomen, men med lite eller ingen vekt på de områder artikkelforfatterne ikke kjenner.
- Artikler om kriger og katastrofer på norskspråklig Wikipedia har som regel et norsk eller europeisk perspektiv - mange lange artikler om andre verdenskrig og spesielt hendelsene i Norge/Europa, mindre eller intet om konflikter i andre verdensdeler. Den andre krigen i Kongo, med rundt fire millioner døde, fikk for eksempel ingen artikkel på norskspråklig Wikipedia før fem år etter at krigen offisielt var over.
- Artikler om religiøse spørsmål har som ofte mye bedre dekning når det gjelder kristendom og mindre eller ingen dekning når det gjelder islam, hinduisme eller buddhisme.
Hvorfor skjevhet er viktig, og hva man kan gjøre
Mange bidragsytere skriver for Wikipedia fordi de mener Wikipedia er på vei mot en allment tilgjengelig objektiv kunnskapsbase. Systematisk skjevhet er slik sett mer problematisk enn ren vandalisme, som relativt enkelt kan identifiseres og korrigeres. Systematisk skjevhet kan imidlertid forebygges ved bevisst arbeid; under er en liste med mulige tiltak.
- Vær bevisst egne interesser, holdninger og synspunkter ved redigering. Se på artiklene du redigerer og forsøk å vurdere om de er skrevet med et globalt perspektiv. Om du er usikker på artikkelens objektivitet, så merk den med {{objektivitet}}.
- Forsøk av og til å skrive om noe som ikke er innenfor det området du vanligvis skriver om, for eksempel oversett geografiartikler fra tredje verden.
- Om det du skriver om på bokmål/riksmål ikke har en tilsvarende artikkel på andre språk og du behersker et eller flere fremmedspråk, så opprett gjerne artikkelen der du kan.
- Gjør gjerne en innsats for å endre sammensetningen av bidragsyterne. Om du er en mann, kan du for eksempel forsøke å få kvinnelige venner interessert i å skrive artikler.