| Wilhelm Fabry | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juni 1560 Hilden | ||
| Død | 15. feb. 1634 Bern | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kirurg, anatom, livlege, surgeon, public health officer | ||
| Ektefelle(r) | Marie Colinet | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Sveits | ||

Wilhelm Fabry (von Hilden), også Guil(i)elmus Fabricius Hildanus og Fabricius von Hilden (født 25. juni 1560 i Hilden; død 15. februar 1634 i Bern) går for å ha vært sin samtids største tyske Wundarzt «sårlege» (beregnelsen kirurg er yngre) og so grunnlegger av den vitenskapelige kirurgi.
Han forfattet om lag 20 medisiniske verker, deriblant Observationum et Curationum Chirurgicarum Centuriae, en samling av kasusbeskrivelser, som under hans livstrid kom i leveringer på hundre hver gang og som ble utgitt samlet posthumt i 1641. Her er blant annet en beskrivelse om hans hustru Marie Colinets oppfinnelse av 1624 om magnetekstrakson av metalliske fremmedlegemer fra øyet.

Wilhelm Fabry var sønn av rettsskriveren Peter «Drees» og hans hustru Margarethe «auf dem Sand». Familienavn i moderne forstand var ikke fullt ut tatt i bruk; Peter kalte seg antagelig etter sin far (Andreas) og fruen etter hvor hun kom fra – det finnes en gate «Auf dem Sand» fremdeles i Hilden. Wilhelms mor var enke fra et tidligere ekteskap og bodde «in der Schmitten» (i smien), formodentlig en enkebolig etterlatt fra arven fra første mann.
På et eller annet tidspunkt begynte Wilhelm å kalle seg «Fabricius», kanskje etter fødselhuset (latinsk faber = smed), og latinisert slik deot ofte var under renessansen. Fødehuset finnes ikke lenger.
Årene 1576-1580 fikk han utdannelse hos baderen og sårlegen Johannes Dümgens i Neuss. Årene 1580-1585 arbeidet han som Badergeselle i Düsseldorf hod den ansette kirurg Cosmas Slot (en av Andreas Vesalius's studenter) ved hoffet til hertug Wilhelm V, kalt Wilhelm den rike.
I 1585 fløyttet han til Genève fore å studere under sitt forbilde Jean Griffon. Den 30. juli 1587 giftet Fabry seg med Marie Colinet, datter av boktrykkeren Eustache Colinet, i kirken St. Gervais i Genève.
Årene 1602-1615 var han bykirurg i Payerne (Sveits) og Lausanne. Dette var et verv som ikke har samme rang til felles med denere tiders bykirurger.
