| William Lamb | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mars 1779 London | ||
| Død | 24. nov. 1848 Hertfordshire Brocket Hall | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College Eton College | ||
| Ektefelle(r) | Caroline Lamb (1805–) | ||
| Far | Peniston Lamb | ||
| Mor | Elizabeth Lamb | ||
| Søsken | George Lamb Frederick Lamb Peniston Lamb Emily Lamb | ||
| Barn | George Augustus Frederick Lamb | ||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801; avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | Parish Church of St Etheldreda, Old Hatfield | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1841) | ||
| Signatur | |||
| Våpenskjold | |||
William Lamb, 2. viscount Melbourne, (født 15. mars 1779 i London, død 24. november 1848) var en britisk adelsmann og politiker (whig). Han var innenriksminister (1830–1834) og statsminister (1834 og 1835–1841). Han var også en viktig mentor for dronning Victoria. Den australske storbyen Melbourne er oppkalt etter ham. Han var gift med forfatteren Caroline Lamb.
Han gikk ved Eton College og studerte ved Trinity College i Cambridge. I 1805 etterfulgte han sin eldre bror som arving til farens tittel, og ble gift med Caroline Ponsonby. Året etter ble han innvalgt i Underhuset som representant for Leominster.
Han ble først offentlig kjent som følge av at hans kone hadde en affære med dikteren lord Byron. Skandalen var et av årets store samtaleemner i Storbritannia i 1812. Selv om Caroline Ponsorby avsluttet sitt forhold til dikteren, ga hun aldri opp å interessere seg for ham. Hun skrev blant annet en bok i 1816, der hun selv ektemannen og Byron åpenbart er forbilder for personene i boken. Ektefellene ble separert i 1825. Lamb følte seg ydmyket, men ved hennes død i 1828 satt han ved sengen hennes.
Selv om han var en whig, aksepterte Lamb posten som minister for Irland i 1827, i de moderate toryregjeringene til George Canning og lord Goderich. Ved farens død i 1828 ble han viscount Melbourne og tok sete i House of Lords. Etter at whigene dannet regjering under lord Grey i november 1830 ble han innenriksminister. Som innenriksminister slo han hardt ned på alt som liknet på fagforeninger. Det gjaldt blant annet de såkalte tolpuddlemartyrene i 1934.
Da Grey gikk av i 1834 ble Melbourne ansett som «det minst dårlige valget» («least bad choice»). Kong Vilhelm IVs motstand mot whigenes reformer førte til at han gav Melbourne avskjed i november 1834. Robert Peel mislyktes som statsminister i å vinne et flertall i Underhuset ved valget i januar 1835. Whigene overtok igjen regjeringsmakten med Melbourne som statsminister i april 1835. Dette var siste gang en britisk monark forsøkte å avskjedige en statsminister.
Melbourne var statsminister da dronning Victoria besteg tronen i juni 1837, 18 år gammel. De neste fire årene fungerte han som hennes politiske læremester, men han ble også hennes personlig venn og fikk en leilighet på Windsor Castle.
Lamb var ikke særlig politisk interessert, men var mer opptatt av litteratur og religion. Han reformerte imidlertid lokalstyret slik at middelklassen fikk større innflytelse. Lambs regjering godkjente ekteskap utenfor kirken (Dissenters Marriage Bill 1836).
I 1837 ble byen Melbourne i Australia oppkalt etter ham.