| Ernst Windisch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. sep. 1844 Dresden | ||
| Død | 30. okt. 1918 (74 år) Leipzig | ||
| Beskjeftigelse | Filolog, klassisk filolog, Sanskrit-forsker, keltolog, teolog, ungdomsskolelærer, universitetslærer, lingvist, indolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Ektefelle(r) | Bertha Windisch | ||
| Barn | Wilhelm Windisch | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Sachsen | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Fellow of the British Academy Komtur II. Klasse des Albrechts-Ordens | ||
Ernst Wilhelm Oskar Windisch (født 4. september 1844 i Dresden, død 30. oktober 1918 i Leipzig) var en tysk språkforsker, sanskritist og keltolog.
Han var sønn av læreren Louis W. Windisch og Caroline Lamm, var elev ved Kreuzschule i Dresden fra 1857 til 1863 og studerte deretter klassisk filologi og språkvitenskap ved universitetet i Leipzig inntil 1867. Fra 1867 til 1870 arbeidet han som lærer ved Thomasschule i Leipzig. Samtidig fullførte han sin habilitasjonsavhandling Untersuchungen über den Ursprung des Relativpronomens in den indogermanischen Sprachen («Undersøkelser over opphavet av relativpronomenet i de indoeuropeiske språkene»). I 1869 habiliterte han seg i sanskrit og i sammenlignende språkvitenskap. I 1870 og i 1871 oppholdt han seg i London, hvor han deltok i katalogiseringen av India Offices sanskrit-håndskrifter, og studerte keltiske språk. I 1871 vendte han tilbake til Leipzig som ekstraordinær professor. I 1872 ble han ordinær professor i sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Heidelberg. I 1875 antok han stillingen som professor i samme fag ved universitetet i Straßburg, før han ble professor i sanskrit ved universitetet i Leipzig, hvor han ble inntil 1918.