| Blåregnslekta | |||
|---|---|---|---|
Wisteria frutescens
| |||
| Nomenklatur | |||
| Wisteria Nutt. | |||
| Populærnavn | |||
| blåregn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Millettieae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | mellom 6 og 10 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | opprinnelig fra øst i Asia og USA | ||
| Inndelt i | |||
|
se egen seksjon | |||
Blåregnslekta (Wisteria) er ei slekt i erteblomstfamilien. Den omfatter mellom 6 og 10 arter og er naturlig utbredt i Kina, Japan og USA.
Artene er klatrende, løvfellende busker. De klatrer ved å slynge stammen rundt trestammer eller andre gjenstander som kan støtte den. Bladene er ulikefinnede med helrandede småblad som sitter motsatt. Blomsterstanden er en endestilt, langstrakt og hengende klase. Blomstene er 1,5–2,5 cm store og ganske like gullregn, men fargen er lilla, fiolett, rosa eller hvit, og aldri gul. Frukten er en belg med 1–3 frø.
Det vitenskapelige navnet hedrer dr. Caspar Wistar (1761–1818) som var professor i anatomi ved University of Pennsylvania. Som en konsekvens, blir de noen ganger kalt «wistaria» på engelsk.
Plantene er populære prydplanter i alle tempererte og subtropiske strøk, og de kan dyrkes i kyst- og fjordstrøk i Sør-Norge. De blir ofte forvillet, og i sørøstlige USA er japanblåregn, kinablåregn og hybriden mellom disse to plagsomme invasive arter som kveler og fortrenger naturlig forekommende trær og busker.