| Witch Club Satan | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | Oslo, Norge (2022) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Black metal | ||
| Plateselskap | Lost and found productions | ||
| Nettsted | https://www.witchclubsatan.com/ | ||
Witch Club Satan, ofte forkortet til WCS, er et norsk black metal-band og kunstprosjekt etablert i 2022 av Nikoline Spjelkavik, Victoria Røising og Johanna Holt Kleive. Bandet kombinerer svartmetall med performancekunst, feminisme og sceniske uttrykk inspirert av hekseforestillinger og okkult symbolikk.
De tre grunnleggerne, Nikoline Spjelkavik, Victoria Røising og Johanna Holt Kleive, hadde bakgrunn fra teater og performancekunst. Ingen av dem hadde særlig erfaring som musikere da bandet ble etablert, og de lærte seg å spille instrumentene underveis. Alle tre bidro på vokal. Bandet fikk tidlig støtte fra Jørn «Necrobutcher» Stubberud. Han fungerte som mentor og introduserte medlemmene for black metal-sjangerens historie og uttrykk.
Det selvtitulerte debutalbumet Witch Club Satan ble utgitt 8. mars 2024, på den internasjonale kvinnedagen. Albumet ble spilt inn i Anders Oddens studio på Tomb i Råde, med Odden, Sindre Nicolaisen og Vetle Junker som produsenter. Utgivelsen fikk omtale blant annet i Aftenposten og Metal Hammer.
Bandet opptrådte i sine første år på flere store festivaler, blant annet Øyafestivalen, Roskilde-festivalen og Tons of Rock.
Musikkvideoen til «Fresh Blood, Fresh Pussy», regissert av Stian Andersen, ble nominert til Spellemannprisen 2024 i kategorien årets musikkvideo og vant prisen Best Bizarre ved Berlin Music Video Awards i 2025.
Under bandets europaturné høsten 2025 fortsatte Røising å opptre mens hun var høygravid med tvillinger. Etter at hun fødte, kom Hedda Lægreid inn som vikar på bass.
I 2026 ble bandets historie skildret i dokumentarfilmen HEX – en film om fenomenet Witch Club Satan, regissert av Maja Holand. Filmen følger de tre medlemmene gjennom bandets første år og hadde norsk kinopremiere 30. oktober 2026.
I oktober 2026 kunngjorde Holt Kleive at hun ville forlate bandet på ubestemt tid. Hennes siste konsert med den opprinnelige besetningen fant sted på Rockefeller i Oslo 30. oktober.
Witch Club Satan vakte tidlig oppmerksomhet med sine teatralske konserter, der hekseritualer, blod, kroppsmaling, kostymer og nakenhet inngår som virkemidler. Medlemmene opptrer blant annet toppløse eller helt nakne. Bandet har knyttet nakenheten til et ønske om å utfordre kjønnsforskjeller og normer for kvinnelige artister. Spjelkavik har blant annet kritisert at kvinnelige brystvorter sensureres i sosiale medier, mens tilsvarende eksponering hos menn tillates. Ifølge bandet er bruken av groteske og til dels frastøtende visuelle elementer et bevisst brudd med tradisjonelle skjønnhetsidealer og forventninger til kvinnelige artister.
WCS har uttalt at de ønsker å nærme seg black metal slik de første bandene gjorde, da det ennå ikke fantes faste regler for hvordan musikken skulle låte. Bandmedlemmene vil heller eksperimentere fritt enn å følge etablerte oppskrifter. Kritikk om at de ikke følger sjangerens konvensjoner, ser de derfor ikke nødvendigvis som noe negativt.
Musikken deres har blitt sammenlignet med tradisjonell norsk black metal, blant annet Mayhem, Darkthrone og Emperor, og veksler mellom raske, rå og punkinspirerte partier og mer sammensatte arrangementer, med skrikende vokal og et kaotisk lydbilde.
Debutalbumet Witch Club Satan (2024) fikk gjennomgående positive anmeldelser. Asbjørn Slettemark i Aftenposten ga albumet terningkast fem og fremhevet bandets musikalske potensial, mens Mode Steinkjer i Dagsavisen også ga terningkast fem og trakk frem kombinasjonen av råskap, melodiske kvaliteter og variasjon i vokaluttrykket. Det britiske musikkmagasinet Metal Hammer fremhevet hvordan bandet kombinerte tradisjonell norsk black metal med et nytt og opprørsk uttrykk.
I en konsertanmeldelse fra Paris i 2025 ble bandets tydelige feministiske, antirasistiske og miljøpolitiske engasjement fremhevet som en kontrast til den politiske tvetydigheten i deler av black metal-miljøet. Siri Bjoner i Musikkavisen Puls roste bandets kompromissløse feminisme og vilje til å ta plass i en mannsdominert sjanger uten å gjøre menn til motstandere. Etter bandets første britiske konsert i 2025 ble WCS omtalt i Metal Hammer som «noe av det beste som hadde skjedd innen black metal på flere år».
Witch Club Satan har fått oppmerksomhet for kombinasjonen av black metal, feminisme og performancekunst. Bandets sceniske uttrykk har vekket begeistring, men også kritikk, særlig fra deler av det etablerte black metal-miljøet. Kritikken har blant annet dreid seg om medlemmenes begrensede musikalske erfaring ved etableringen og spørsmål om autentisitet innen sjangeren. Bandet har blitt beskyldt for å være et opphauset teaterprosjekt som først og fremst benytter black metal som et middel til å provosere. I sin anmeldelse av debutalbumet i Musikknyheter.no påpekte Øystein Bagle-Tennebø at kritikken av bandets teatralske uttrykk var paradoksal, ettersom black metal selv er en utpreget teatralsk musikksjanger. Bandet har selv uttalt at de ønsker å utfordre mannsdominansen i black metal. Holt Kleive har beskrevet det som påfallende at så få kvinner er representert i en sjanger hun mener har mye til felles med kvinners kroppslige erfaringer, blant annet gjennom bruken av skrik, blod og ekstreme uttrykk.
Bandets feministiske og politiske standpunkter har også utløst reaksjoner. I 2023 krevde Witch Club Satan at Pantera skulle fjernes fra programmet til Tons of Rock, med henvisning til en hendelse i 2016 der vokalist Phil Anselmo hadde gjort en nazihilsen og ropt «white power» fra scenen. Festivalen avviste kravet, og Witch Club Satan ble i etterkant utsatt for hets og drapstrusler.
Kritikken av bandet står sentralt i dokumentarfilmen HEX – en film om fenomenet Witch Club Satan (2026). Regissør Maja Holand iscenesatte en rettssak der beskyldninger fra sosiale medier ble lest opp, mens personer fra norsk musikkbransje fikk anledning til å fremføre kritikken direkte overfor bandmedlemmene.