Worms

Worms
Katedralen i Worms
Land		Tyskland
Delstat		Rheinland-Pfalz
Status		Kreisfreie Stadt
Ligger ved		Rhinen
Grunnlagt		1. århundre f.Kr. (Julian)
Postnummer		67547
Retningsnummer		06241
Areal		108,73 kvadratkilometer
Befolkning		86 921 (2025)
Bef.tetthet		799,42 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.		93 meter
Nettside		www.worms.de/neu-de/index.php
Worms 49°37′49″N 8°21′44″Ø
Worms på Commons

Worms er en by i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz i Sørvest-Tyskland, ikke langt fra grensen til Frankrike og nært knyttet til helteeposet Nibelungenlied, der mye av handlingen utspiller seg i Worms. Byens navn har keltiske røtter: Borbetomagus betød «bosetning i våtmark», trolig latinisert til Wormatia, et navn som er belagt allerede på 500-tallet.

Worms er i dag en industriby og et senter for vindyrking. Liebfraumilch («kjære-frue-melk») er ikke på langt nær eneste vinmerke fra området, men klart det mest kjente, med navn etter kirken Liebfrauenkirche i Worms.

Historie

Romerne anla et rytterkastell her som del av Romerrikets forsvar østover. I 413 ble den burgundernes hovedstad, men rasert av hunere i 436. Romerne under Drusus erobret den i år 14 f.Kr. De gav byen et regulært gatemønster, anla et forum og bygde templer for Jupiter, Juno, Mars og Minerva (det siste ble etter kristendommens ankomst ombygd til kirke). Ett av Karl den stores palasser ble reist her. Biskopene administrerte byen og området rundt. Den mest berømte av biskopene i tidlig middelalder var Burchard av Worms. Byen var katolsk bispesete fra senest 614 til 1801. I 1184 gjorde byens befolkning seg uavhengig av biskopen og fikk status som fri by, bare underlagt keiseren.

Katedralen i Worms ble bygd i romansk stil, og er en av de fremste romanske kirker i Tyskland. Sammen med de romanske katedralene i nabobyene Speyer og Mainz er den en såkalt «keiserkatedral» (Kaiserdom).

Worms var senter for mange viktige begivenheter i Tysklands historie. I 1122 ble Wormskonkordatet undertegnet her. Og her møttes den tyske riksdagen i 1521, som endte med at keiser Karl V utstedte det berømte ediktet fra Worms, som erklærte Martin Luther som fredløs og kjetter. Worms var et tidlig senter for boktrykkerkunsten.

Byen ble fullstendig ødelagt utover 1600-tallet med tredveårskrigen og den pfalziske arvefølgekrig. Worms kom først på fote igjen under industrialiseringen på 1800-tallet. Under andre verdenskrig ble byen massivt ødelagt på nyåret 1945. RAFs angrep 21. februar mente å ramme jernbanestasjonen i sentrum og kjemiske anlegg lenger sørvest, men la også store området av bykjernen i aske. 334 bombefly slapp i løpet av få minutter 1 100 tonn bomber over Worms sentrum, der også katedralen ble satt i brann.

I mars 1945 krysset amerikanske tropper Rhinen ved Worms på en flytebro.

Worms har ett av de eldste jødiske samfunn i Tyskland. Et sagn vil ha det til at jødene i Worms nedstammet fra benjamittene som dro fra Palestina og bosatte seg i Tyskland, og rundt år 1000 fortelles det at jøder fra Worms besøkte markedet i Köln. Den kjente jødiske talmudisten rabbi Meir av Rothenburg (1215-1293) var født her.

Byen er også en av de såkalte «Nibelungen-byer» (se Nibelungenlied).

Referanser

Eksterne lenker

• (de) Offisielt nettsted
• (en) Worms (Rhineland-Palatinate) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Worms – galleri av bilder, video eller lyd på Commons