Etymologi
Navneleddet wulf har opprinnelse i germanske *-wulfaz, «ulv». Den norrøne formen av leddet er ulfr.
Navneleddet ric har opprinnelse i keltiske rix, «hersker, konge», og urgermanske *rīkia, «mektig, rik». Den tilsvarende latinske formen er rex. Den norrøne formen av navneleddet er ríkr.
Úlfrekr og UlfríkR var norrøne former av navnet, og Ulfrik den gammeldanske og gammelsvenske formen. Úlfrekur er en islandsk form og Ulvrek en norsk form av navnet.
Legg merke til at Wulfric ikke er en eldre form av Ulrik, som isteden har opprinnelse i gammelhøytyske Uodalrich og er dannet av uodal, «odel», og rīhhi, «mektig, rik».
Utbredelse
Wulfric er kjent brukt i England fra 800-tallet. Wulfric var et populært mannsnavn i England fra 900-tallet til 1100-tallet.
|
Historisk utvikling av populariteten til navnet Wulfric i  England, målt etter navnets rangering. |
UlfríkR er kjent brukt i fire forskjellige runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var kjent i Norden, men antakelig ikke blant de mest brukte på den tiden.
Den islandske formen Úlfrekur er brukt i sagaen Hjálmþés saga ok Ölvis fra 1300-tallet eller tidligere. Navnet Úlfrekur er i dag brukt som hestenavn på Island.
