Reisen mot Vest

Utsmykning fra Den lange korridor i Sommerpalasset i Beijing. De fire helter i historien, fra venstre til høyre: Sun Wukong, Xuanzang, Zhu Wuneng og Sha Wujing.

Reisen mot Vest (kinesisk: 西游记; pinyin: Xīyóujì; Wade-Giles: Hsiyu-chi) er en av de fire klassiske romaner i kinesisk litteratur. Den ble opprinnelig utgitt anonymt i 1590-årene under Ming-dynastiet. Selv om det ikke finnes noen direkte beviser på hvem som skrev historien, tilskriver man tradisjonelt forfatterskapet til Wu Cheng'en.

Romanen er en fiktiv og mytologisk beretning om den buddhistiske munk Xuanzangs pilegrimsferd til India under Tang-dynastiet for å hente sutraene. Bodhisattvaen Guan Yin gir, etter ønske fra Buddha Amitabha, denne oppgaven til munken og hans tre disipler og beskyttere: apen (Sūn Wùkōng), grisen (Zhū Bājiè) og sandmonsteret Shā Wùjìng.

Inndeling

En kinesisk illustrasjon fra 1700-tallet.

Romanen er på 100 kapitler. Teksten skifter mellom vers og prosa, hvor versene særlig brukes for å beskrive omgivelser, personer og kamper.

Romanen kan inndeles i fem seksjoner (eventuelt fire dersom man betrakter kap. 8-12 som en enhet):

Religiøs bakgrunn

Romanen låner inspirasjon fra tradisjonell kinesisk folketro. Buddhisme, taoisme og konfucianisme. Reisen har et buddhistisk formål. Ofte har uhyrene forkledd seg som taoister, og som Sun Wukong forteller en konge i kapitel 47: «Jeg håper du vil ære de tre religioners enhet: hedre buddhistmunkene, også hedre taoistene, og sørge for å understøtte de talentfulle.»

En lang rekke guder og mytiske personer opptrer i romanen, og hjelper ofte Sun med å beseire uhyrene. Guan Yin, Lao-tse og Jadekeiseren med hele hans hoff opptrer hyppig, og landskapets lokale guddommer kommer når Sun Wukong kaller.

Svensk oversettelse

I Sverige er hele verket blitt utgitt i fem bind 1995-1996 i en oversettelse av Göran Malmqvist.

Litteraturkritiske studier